Daguerreotypi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Daguerreotypi

Daguerreotypi, oppfunnet og konstruert av Louis Jacques Mandé Daguerre i 1839, er en forløper til moderne fotografi. Den kom som et mellomsteg mellom Camera obscura og objektivet fra Josef Maximilian Petzval. Nyhetstjenestene var noen av de første til å ta i bruk dette nye apparatet som tillot dekning av Krimkrigen og den amerikanske borgerkrigen. Dette er en direktpositivteknikk, som produserer en original som er speilvendt.

Prosessen består av at en plate av kobber blankpoleres og platteres deretter med rent sølv. Etter dette blir platen nok en gang polert slik at den blir speilblank og fri for defekter. Den blir så plassert i en spesiell boks som inneholder jod. Gassene som joden avgir reagerer med det rene sølvet på platen og en kjemisk reaksjon gjør så at det dannes lyssensitivt sølvjodid på platen. Den kan da etter dette eksponeres i et kamera. Bilder blir deretter fremkalt ved å plassere den eksponerte platen i en spesiallaget kvikksølvtank. Man varmer så opp kvikksølv som avgir damp på platen. Etterpå måtte bildet gjøres permanent ved å dyppe det i en løsning av natriumtiosulfat, som fjerner de ueksponerte sølvjodidpartiklene på platen og gjør at det ikke mørkner når man eksponerer det for videre lys.

På slutten av 1840 var tre tekniske framskritt innen daguerreotypiteknikken kommet fram. En linse som var 22 ganger mer lyssterk, mer lysfølsomme plater samt at gull ble benyttet for å gi mer detaljerte toner i bildene.

På tross av alle framskrittene var fortsatt eksponeringstiden på 60 til 90 sekunder, noe som må sies å være veldig langt, samt at det ikke var mulig å lage kopier av platene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Daguerreotype – bilder, video eller lyd