Halogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Halogen er en betegnelse for hovedgruppe 17 i det periodiske system og inneholder grunnstoffene fluor, klor, brom, jod og astat. Navnet er gresk og betyr 'salt-danner' fordi grunnstoffene reagerer lett med metaller og danner salter. De har 7 valenselektroner og er derfor svært reaktive.

De er svært reaktive fordi de lett tar til seg et ekstra elektron og blir negativt ladd. Reaksjonsevnen er høyest hos fluor og avtar nedover i gruppen. Atomkjernen drar mer på elektroner nærmere kjernen, fluor har altså høyest elektronegativitet. Det blir vanskeligere for atomet å dra på elektroner lenger borte fra kjernen. Altså avtar reaksjonsevnen med økende atomnummer eller nedover gruppene.

Halogener danner toatomige molekyler som F2, Cl2, Br2 og I2.

Halogener er giftige stoffer i fri tilstand, altså når de ikke opptrer i kjemiske forbindelser, og må behandles med forsiktighet.

Halogener blir brukt i tannkrem, til desinfisering, bleking av papir, til kjemisk industri og til halogenpærer, der halogengassen forhindrer at glødetråden i lampen tar fyr når man slår den på.

kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.