Bor (grunnstoff)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bor
B-TableImage.svg
Basisdata
Navn Bor
Symbol B
Atomnummer 5
Utseende svart/brunt
Plass i periodesystemet
Gruppe 13
Periode 2
Blokk p
Kjemisk serie halvmetall
Atomegenskaper
Atomvekt 10,811 u
Empirisk atomradius 85 pm
Kalkulert atomradius 87 pm
Kovalent atomradius 82 pm
Elektronkonfigurasjon [He] 2s2 2p1
Elektroner per energinivå 2, 3
Oksidasjonstilstander 3
Krystallstruktur trigonalt rombisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 2 076 °C
Kokepunkt 3 927 °C
Molart volum 4,68·10-5 /mol
Tetthet 2 460 kg/m³
Hardhet 9,3 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 489,7 kJ/mol
Smeltevarme 50,2 kJ/mol
Damptrykk 0,348 Pa ved 23 K
Lydfart 16 200 m/s ved 298,15 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 2,04
Spesifikk varmekapasitet 1 026 J/(kg·K)
Elektrisk ledningsevne 1,0 · 10−4 S/m
Termisk ledningsevne 27,4 W/(m·K)
Første ionisasjonspotensiale 801 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 2 427 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 3 660 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Bor er et grunnstoff med atomnummer 5 og kjemisk symbol B.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forbindelser av bor (fra arabisk buraq og persisk burah) har vært kjent i tusener av år. I oldtidens Egypt ble borforbindelser brukt i mumifiseringsprosessen, og i Romerriket ble det brukt i glassproduksjon. I Kina ble borforbindelser brukt til emalje på keramikk.

Bor ble ikke isolert før 1808 av Sir Humphry Davy, Joseph Louis Gay-Lussac og Louis Jacques Thénard. Renheten de oppnådde var ca. 50 %. Ingen av dem forsto at det dreide seg om et grunnstoff. Det var den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius som identifiserte bor som et grunnstoff i 1824. Rent bor ble første gang fremstilt av den amerikanske kjemikeren W. Weintraub i 1909.

Boratomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Bor er et trivalent (treverdig) halvmetall som finnes i flere allotrope former; Amorft bor er et gulaktig brunt pulver som selges for rundt 10 kr per gram. Krystallinsk bor er svart, sprøtt, overgås kun av diamant i hardhet, en relativt dårlig elektrisk leder og selges for rundt 30 kr per gram. Bor er lite reaktivt, og ikke-flyktige forbindelser er normalt ikke giftige selv når de inntas. Bor er et essensielt ultrasporstoff som er viktig for planter og dyr. Bormangel fører for eksempel ofte til at planteknopper ikke videreutvikles. Infrarød stråling stoppes ikke av bor.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende bor består av 2 stabile isotoper, 10B (19,9 %) og 11B (80,1 %). I tillegg finnes 12 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav den mest stabile er 8B med halveringstid 770 ms. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 30 ms.[1]

CAS-nummer: 7440-42-8

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rent bor

Bor forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i flere oksygenholdige mineraler som boraks (Na2[B4O5(OH)4]·8H2O) og kernitt (Na2[B4O5(OH)4]·2H2O). Bor utgjør rundt 9 ppm av jordskorpen, og de største forekomstene finnes i Tyrkia.

I 2007 ble det produsert 4,3 millioner tonn boroksid på verdensbasis. De største produsentlandene var Tyrkia (2,5 millioner tonn), Argentina (650 000 tonn), Chile (460 000 tonn) og Russland (400 000 tonn). Produksjonstallene fra USA er hemmeligholdt av konkurransehensyn og er derfor ikke tatt med, men USA er en betydelig produsent av boroksid. Verdens utvinnbare reserver av bor er anslått til 170 millioner tonn, hvorav 60 millioner tonn ligger i Tyrkia. Gjenvinning av bor er ubetydelig.[2]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Ulike forbindelser av bor brukes for eksempel i glassfiber, flatskjermer, solceller, og som buffer i øyedråper. Rent bor er et viktig doteringsstoff i halvledere. Bor brukes som tilsetningsstoff i rakettdrivstoff. Det brukes i fyrverkeri og gir en grønn farge.

Referanser[rediger | rediger kilde]