Isotop
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En isotop (gresk isos - lik, topos - plass, sted) er en alternativ form av et grunnstoff.
En isotop atskiller seg fra andre atomer i samme grunnstoff i antallet nøytroner i kjernen. Alle isotoper av samme grunnstoff har tilnærmet like egenskaper siden de inneholder like mange protoner og elektroner. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer ved utsendelse av stråling. Kjente isotoper vises i isotoptabellen.
[rediger] Aldersbestemmelse
Se også Absolutt datering
- C14-metoden brukes i arkeologien til relativt nøyaktig bestemmelse av alder i historisk tid. Slik karbondatering gjøres på organisk materiale som trekull og planterester.
- Sr-isotopen
- Uran-bly-metoden kan benyttes på bergarter som er flere milliarder år gamle. På prekambriske bergarter benyttes denne uranseriedateringen gjerne på mineralene zirkon, titanitt og monazitt.
- Kalium-argondatering
- Dendrokronologi
[rediger] Miljøforskning
- H2O i isbreer brukes som fingeravtrykk for vann fra den gang vannet frøs.
[rediger] Se også
- Hydrogen – 3 kjente naturlige isotoper – det eneste grunnstoffet med forskjellige navn for sine isotoper.
- Helium – 2 stabile, 6 ustabile isotoper
- Litium – 2 stabile, 8 kunstige ustabile isotoper
- Beryllium – 1 naturlig stabil, 11 kunstige isotoper
- Bor – 2 stabile, 12 kusttige isotoper
- Karbon – 2 stabile isotoper
Denne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
