Tradisjonell kinesisk medisin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tradisjonelt kinesisk apotek i Hongkong.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM, kinesisk: 中医 eller 中药学, pinyin: Zhongyi respektive Zhongyaoxue) omfatter en rekke forskjellige tradisjonelle medisinske behandlinger som har sin opprinnelse i Kina. TKM er akseptert som en fullverdig del av det offisielle helsevesen i Kina og i Øst-Asia, men regnes som alternativ behandling i det meste av den vestlige verden.

TKM inkluderer behandlinger som bl.a. kinesisk urtemedisin, akupunktur, kostholdsterapi og tuina- og shiatsu-massasje. Qi Gong og Taijiquan er også nært forbundet med TKM. TKM sies å være utviklet gjennom flere tusen år, og er basert på omhyggelige observasjoner av samspillet mellom naturen; kosmos, og menneskekroppen. Blant de viktigste, underliggende teoriene er filosofien om Yin og yang, og Qi, de fem elementene (wu xing), kroppens mediansystem, Zang Fu, de seks bekreftelsene, fire nivåene osv. Moderne TKM ble systematisert på 1950-tallet i Folkerepublikken Kina under Mao Zedong.

Yin og yang er to motsatte, polære kvaliteter som er avhengig av og utfyller hverandre.

Qi er vital energi, og den sirkulerer i kroppen i kanaler som kalles meridianer. En forutsetning for god helse er at det er nok Qi i kroppen og at den flyter fritt.

Helsesamarbeid Norge-Kina og TKM[rediger | rediger kilde]

Norge og Kina undertegnet i 2002 en treårig handlingsplan om helsesamarbeid hvor også TKM inngår. Akupunktur er antagelig den behandlingen innen TKM som nordmenn kjenner best til. Urtemedisin er ikke mindre viktig innen TKM, men på grunn av Norges restriktive, juridiske rammeverk vis-à-vis import og bruk av medisinske urter, er det akupunktur samarbeidet fokuserer på. I Kina er både TKM og vestlig medisin offisielt akseptert.

NAFKAM fikk som oppgave av Helsedirektoratet å ivareta det faglige ansvaret for denne delen av samarbeidet. Hovedområdene for dette samarbeidet var:

  • Kunnskapsformidling om TKM til norske forskere, helsepersonell og alternative behandlere gjennom samarbeid med for eksempel The Cochrane Collaboration.
  • Samarbeid i forskning og utdannelse relatert til TKM. Tilrettelegge forskning på kliniske problemer, med hensikt å muligens integrere TKM-praksis med norsk helsevesen.
  • Se på muligheter for å bruke TKM i behandling av psykisk helse, inkludert depresjon. Utveksling av helsepersonell, behandlere og studenter med fokus på integrasjon av TKM og vestlig medisin.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norge-Kinasamarbeidet, besøkt 5. juli 2010
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.