Californium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Californium
Cf-TableImage.png
Californiums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn Californium
Symbol Cf
Atomnummer 98
Utseende sølvaktig
Plass i periodesystemet
Gruppe
Periode 7
Blokk f
Kjemisk serie aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt 251 u
Empirisk atomradius 186 pm
Kalkulert atomradius
Kovalent atomradius 225 pm
van der Waal-radius 200 pm
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f10 7s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 28, 8, 2
Oksidasjonstilstander 2, 3, 4
Krystallstruktur
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 900 °C
Kokepunkt 1 470 °C (antatt)
Molart volum 16,62 · 10-6 m3/mol
Tetthet 15 100 kg/m³
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme
Smeltevarme
Damptrykk
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,3
Spesifikk varmekapasitet
Elektrisk ledningsevne
Termisk ledningsevne
Første ionisasjonspotensiale 608 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Californium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 98 og kjemisk symbol Cf.

Innhold

Historie[rediger]

Californium ble første gang fremstilt i 1950 ved University of California, Berkeley av forskerne Stanley G. Thompson, Kenneth Street, Jr., Albert Ghiorso og Glenn T. Seaborg. Ved hjelp av en syklotron bombarderte de isotopen 242Cm (curium) med alfapartikler og fikk som resultat 245Cf (og ett fritt nøytron):

\mathrm{^{242}_{\ 96}Cm\;+\;^{4}_{2}He\;\;\xrightarrow\;\;^{245}_{\ 98}Cf\;+\;^{1}_{0}n}

Californium var det sjette transurane grunnstoffet som ble påvist, og forskergruppen kunngjorde sin oppdagelse 19. juni 1950.

Grunnstoffet ble oppkalt etter staten California i USA.

Californiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger]

Californium er et radioaktivt tungmetall som tilhører aktinoidene. Det har ikke lykkes å isolere stoffet i ren form, men det er antatt å være sølvgrått av utseende. Videre er det forventet at det oksiderer raskt i luft og damp, og angripes av syrer, men ikke av basiske løsninger.

Isotoper[rediger]

20 isotoper er kjent, og alle er ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er 251Cf med halveringstid 898 år, 249Cf med halveringstid 351 år, 250Cf med halveringstid 13,08 år, 252Cf med halveringstid 2,645 år, og 248Cf med halveringstid 333,5 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 61 døgn, og de fleste kortere enn 4 timer. Isotopene 237Cf, 238Cf, 240Cf, 242Cf, 246Cf, 248Cf, 249Cf, 250Cf, 252Cf, 254Cf og 256Cf kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]

Isotopen 252Cf er en sterk nøytronkilde, og er derfor meget skadelig for mennesker (ett mikrogram av 252Cf sender ut 170 millioner nøytroner i minuttet).[2]

CAS-nummer: 7440-71-3

Forekomst[rediger]

Californium forekommer ikke naturlig på Jorden, men fremstilles kunstig i laboratorier. I 1956 fremsatte en forskergruppe fra USA en hypotese om at kjernespalting av californiumisotopen 254Cf var årsaken til variasjoner i lysstyrken i type 1 supernovaer.[3] Moderne gammastråledetektorer har funnet spor fra kjernespalting av kobolt og aluminium i supernovaer, men ikke californium.[4]

Anvendelse[rediger]

Californium brukes som nøytron-kilde i geologiske analyse-instrumenter. I oktober 2006 ble grunnstoffet ununoctium fremstilt ved å bombardere 249Cf med 48Ca (kalsium). 252Cf brukes som nøytronkilde i kreftbehandling.[5]

Referanser[rediger]