Americium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Americium
Am-TableImage.png
Americiums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn Americium
Symbol Am
Atomnummer 95
Utseende sølvhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe
Periode 7
Blokk f
Kjemisk serie aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt 243 u
Empirisk atomradius 184 pm
Kalkulert atomradius
Kovalent atomradius
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f7 7s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 25, 8, 2
Oksidasjonstilstander 6, 5, 4, 3
Krystallstruktur heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 1 176 °C
Kokepunkt 2 607 °C
Molart volum 1,778 · 10-5 /mol
Tetthet 13 670 kg/m³
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme 238,5 kJ/mol
Smeltevarme 14,4 kJ/mol
Damptrykk
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,3
Spesifikk varmekapasitet 0,11 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 147,1 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 10 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 578 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Americium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Am og atomnummer 95.

Innhold

[rediger] Historie

Americium ble oppdaget i 1944 av Glenn T. Seaborg, Leon O. Morgan, Ralph A. James, og Albert Ghiorso ved University of Chicago, USA. De fremstilte isotopen 241Am ved å utsette 239Pu (plutonium) for nøytron-bombardement i en kjernereaktor. Dette skapte 240Pu og 241Pu som ble nedbrutt til 241Am:

\mathrm{^{239}_{\ 94}Pu \ \xrightarrow {(n,\gamma)} \ ^{240}_{\ 94}Pu \ \xrightarrow {(n,\gamma)} \ ^{241}_{\ 94}Pu \ \xrightarrow [14,35 \ a]{\beta^-} \ ^{241}_{\ 95}Am \ (\ \xrightarrow [432,2 \ a]{\alpha} \ ^{237}_{\ 93}Np)}

Americium er oppkalt etter kontinentet Amerika og var det fjerde transurane grunnstoffet som ble oppdaget.

Americiumatomets elektronskall

[rediger] Egenskaper

Americium er et radioaktivt sølvhvitt skinnende metall som tilhører aktinoidene. Det oksiderer langsomt i tørr luft og er mer formbart enn uran og plutonium. Alfastrålingen er omkring 3 ganger sterkere enn fra radium, og i gram-mengder avgir det også sterk gammastråling. Med en kritisk masse på 60 kg er det teoretisk mulig å bruke stoffet i fisjonsreaktorer eller kjernefysiske våpen, men andre stoffer med lavere kritisk masse er lettere tilgjengelig (plutonium og uranisotoper). Styret i det internasjonale atomenergibyrået vedtok i 1999 at americium skulle omfattes av ikke-spredningsavtalen.[1]

[rediger] Isotoper

Americium har ingen stabile isotoper. Hittil er 19 isotoper kjent, og de mest stabile av disse er 243Am med halveringstid 7 370 år, 241Am med halveringstid 432,2 år, og 242m1Am med halveringstid 141 år. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 3 døgn, og de fleste kortere enn 1 time. Kjernene til isotopene 241Am, 243Am og 242m1Am kan spaltes spontant (uten ytre påvirkning).[2]

CAS-nummer: 7440-35-9

[rediger] Forekomst

Americium finnes ikke i naturen, men femstilles kunstig ved nøytron-bombardement av plutonium. Årsproduksjonen på verdensbasis er ukjent.

[rediger] Anvendelse

Den radioaktive isotopen 241Am brukes for å måle glassruters tykkelse, og som strålekilde i røykvarslere. En ionisk røykvarsler består av en radioaktiv kilde som ligger inne i et ionekammer. Siden strålingen ioniserer luften i kammeret, blir det generert elektrisk strøm. Hvis røykpartikler kommer inn i kammeret, reduseres strømmen og alarmen går. Til røykvarslere brukes strålekilder som sender ut alfapartikler (som regel 40 kBq 241Am), og det er derfor knapt noen målbar stråling på utsiden av varsleren.

[rediger] Helsefare

Americium i røykvarslere sender ut både alfa- og gammastråling, men utgjør en svært liten helserisiko. Alfastråling har kort rekkevidde, mens gammastrålingen er i dette tilfellet ubetydelig og relativt energisvak.

[rediger] Referanser

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk