Drøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil.

Drømmer er en psykisk forestilling og prosess som viser seg som ytre opplevelser og bilder og som oppstår under søvnen eller ved ubevissthet. Kjennetegnet er at den fulle bevissthetskontroll er opphevet.

En drøm er nesten like ”virkelig” å drømme som det livet er å leve. Som oftest i en drøm ser du, hører du, smaker, lukter og føler du som normalt. Forskning har vist at aktiviteten i hjernen i REM-søvn, drømmesøvn, er lik i våken tilstand, bare i drømmemodus er ikke musklene i funksjon. Dette for å forhindre at vi lever ut drømmene våre. En drøm kan oppleves så ekte at en tar det lett for å være vår egen fysiske virkelighet.

Når man har drømmer som er svært angstfylte, kaller vi det et mareritt.

En person på 37-38 år har brukt 3 år av livet sitt på å drømme.^{[trenger referanse]}

[rediger] Hva skjer når vi sovner?

Idet man sovner, er det som den ene hjernehalvdelen går i hvilemodus. Alle muskler blir slappe, og det eneste som beveger seg er øynene våre. Når man våkner igjen, kan drømmen man har drømt, føles ulogisk. Dette er fordi vår venstre hjernehalvdel er mest aktiv (det er den delen av hjernen vi bruker når vi tenker bl.a. på logikk). Når vi drømmer, er begge halvdelene like aktive, og da dominerer fantasien over logikken. Etter å ha våknet fra en livaktig drøm, kan man et øyeblikk tro at den var ”virkelig”, men så skjønner vi straks at det var en drøm, for det som skjer i drømmen er vanligvis tydelig forskjell fra hendelsene i våken tilstand.

[rediger] Hva drømmer man?

I drømmen styres vi av følelser, og det forklarer mye av det vi gjør og føler i en drøm.^{[trenger referanse]} I bevisst drømming styres man ikke av følelser, men etter av vilje. Det er mange ulike teorier om drømmers betydning, men noen psykoanalytikere mener at drømmer forteller deg masse om underbevisstheten din. De inneholder ofte utdrag av tanker og opplevelser som man har i virkeligheten. Sigmund Freud mente at fantasier og ønsker bestemmer over drømmene våre. I drømmene våres eksisterer det en slags virkelighet: vi gjenkjenner oss selv og andre, samt ting og situasjoner. Fantasier. Hallusinasjoner? Illusjoner? I dag kan forskningen forklare mye om drømmers biologi, men ikke så mye om drømmers psykologi.^{[trenger referanse]}

[rediger] Hvorfor drømmer man?

Man vet ikke sikkert hvorfor mennesker drømmer, men man vet at det spiller en stor rolle for hukommelse og innlæring.^{[trenger referanse]} Den hjelper oss å komme helskinnet gjennom kriser.^{[trenger referanse]} Den canadiske hjerneforskeren Tore Nielsen mener at drømmer kan varsle om sykdom i kroppen.^{[trenger referanse]} F. eks at man drømmer om en brann, og våkne med feber. En annen forsker, Robert Stickgold, tror at drømmer kan hjelpe oss med å forsterke eksisterende minner, og at drømmer spiller en viktig rolle i hvordan vi lukker minner inn i hjernen vår.^{[trenger referanse]} Stickgold sier at drømmer lærer oss hvordan vi skal bruke et minne, og hvordan vi skal sette ulike minner sammen på en mest mulig meningsfull måte.^{[trenger referanse]} Stickgold gjorde et forsøk med elevene sine hvor han bad dem si en lang tallrekke så fort de kunne. De ble flinkere og flinkere, men da de kom til et visst punkt stoppet det opp. Så gikk de hjem, sov og drømte, og da de kom tilbake neste dag var alle sammen 20 % bedre.^{[trenger referanse]}

[rediger] Når drømmer man?

Undersøkelser viser at drømmer inntreffer oftest under perioder med lett søvn. Det er fordi i disse periodene er pulsen og hjerneaktiviteten raskere og økt. Den som sover har også raske øyenbevegelser. På grunn av dette, har søvnfasen fått navn REM-søvn, Rapid Eye Movement, som på norsk betyr ”rask øyebevegelse". Under REM-søvn er hjernebølgene nesten de samme som når man er våken, men alle musklene i kroppen er fullstendig avslappet. Man drømmer mest under REM-søvn, men man kan også drømme under NREM-søvn.

[rediger] Hvem drømmer?

Alle mennesker drømmer flere ganger i løpet av en normal nattesøvn, vanligvis i alt 1-2 timer fordelt på 4-6 perioder. Forskning viser at de aller fleste dyrearter bruker en større eller mindre del av søvnperioden sin til REM-søvn. Bananfluen f. eks, har man ikke funnet noen REM-søvn hos, så det er tenkelig at drømmer bare oppstår hos virveldyr (fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr)^{[trenger referanse]}.

[rediger] Drømmer blinde mennesker?

Både blinde og de som ser, drømmer med intense følelsemessige opplevelser. Når det gjelder å huske drømmer er det noe annerledes. Personer som ser, husker drømmene sine først og fremst i bilder. Blinde mennesker husker drømmene sine på forskjellig vis, avhengig av når personen ble blind. Hvis en person er blind fra fødselen av, så huskes drømmene i berøring, lukt, smak og lyd (stemmer). Dersom blindheten inntraff før femårsalderen er det meget usannsynlig at drømmer huskes i bilder. Dermed rapporterer disse menneskene drømmene sine slik som de medfødt blinde. Dersom synssansen er tapt mellom fem og syvårsalderen, varierer måten å gjenkalle drømmer på enormt. Noen husker i bilder, andre ikke. Dette er avhengig av hvor lang tid det har gått siden personen mistet synet. Personer som mister synssansen etter syvårsalderen, kommer til å huske drømmene sine i bilder selv om frekvensen og klarheten av bildene vil svekkes over tid.

[rediger] Hvorfor husker man ikke alltid hva man drømmer?

Når mange av oss våkner, kan man begynne å lure på om man egentlig drømte den natta eller ikke. Det har seg slik at, om man først og fremst ikke interesserer seg i drømmer, blir det vanskeligere å huske dem.^{[trenger referanse]} Hvis man blir vekket av noe ytre (barn, vekkerklokke, stress, tanker på arbeidsdag osv.) og ikke våkner av seg selv, er det ofte vanskeligere å huske drømmene sine. Er følelsene dine i drømmene sterke, er det også lettere å huske dem.^{[trenger referanse]} Noen personlighetstyper husker drømmene bedre.^{[trenger referanse]} For eksempel mennesker som er mer opptatt av indre prosesser. Noen legemidler påvirker hukommelsen av drømmer. Serotoninhemmende medikamenter bedrer hukommelsen av drømmer, mens trisykliske antidepressiva gjør det verre å huske drømmene.^{[trenger referanse]}

Man drømmer oftere i faser av livet da det skjer store endringer, som i ungdomstiden, i forbindelse med partnervalg, etablering av vennskap, arbeid, separasjon, skilsmisse, kriser i livet osv. I andre faser trenger ikke det ubevisste å være så aktivt, og da husker man mindre.^{[trenger referanse]}

Andre grunner kan være at man ikke alltid husker drømmene sine er at drømmen kanskje handlet store livsforandringer som man ikke vil ha informasjon om. Om du er en rusmisbruker eller går på mye medisiner, kan det være en stor årsak til at man ikke husker, eller mistolker det som måtte komme fra drømmer.^{[trenger referanse]} Det beste og enkleste trikset for å klare å kunne huske drømmene våre er at før du legger deg i senga for å sove, bestemmer du deg rett og slett at du vil huske en drøm.^{[trenger referanse]}

[rediger] Historie

I Chester Beatty Papyrusen som er fra det 12. egyptiske imperium (rundt 1991 – 1786 f. Kr.) finner man det eldste dokumenterte tilfellet av drømmetydning.^{[trenger referanse]}

Fra gammelt av, har drømmer hatt stor betydning. De har blitt ansett som gudens vilje og som varsler kommende hendelser. Man trodde at drømmen var en ”sender” av meldinger fra guder til mennesket, som spådde om glede og sorg.

Sigmund Freuds drømmetydning går ut på at vi mennesker drømmer fordi vårt ubevisste vil si oss noe, som regel hvordan vi egentlig ønsker å leve, i forhold til hvordan vi lever for øyeblikket. Han mente det var mange universelle symboler som ligger i det ubevisste. Disse symbolene kommer ofte frem i drømmer og symboliserer det samme, uansett hvor i verden man bor. Freud fant ut at vi drømmer symboler for hva som skjer, ikke konkrete hendelser som skjer i våres liv.^{[trenger referanse]} For eksempel:

”Opplever du at bestevennen din baksnakker deg, vil du sannsynligvis ikke drømme om at du ser bestevennen din sammen med noen andre stå og snakke stygt om deg. Men heller dine tanker og følelser omkring dette, og symboler på ulike saker vil dukke opp.”

På 1950-tallet fant man ut at drømming oppstår i REM-søvn.^{[trenger referanse]} Litt senere, fant man også ut at drømming også forekommer i NREM-søvn.^{[trenger referanse]} På slutten av 90-tallet ble det en revolusjon innen drømmeforskning.^{[trenger referanse]} Det ble funnet data om hjerneaktivitet i REM-søvn og NREM-søvn fra studier som brukte PET (positronemisjonstomografi). Disse studiene fant ut at ikke alle områder i hjernen er mer aktivert i REM enn i NREM.

[rediger] Se også

• bevisst drømming

[rediger] Eksterne lenker

• LD Norge - Et norsk forum om drømmer.