Astat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Astat
At-TableImage.png
Basisdata
Navn Astat
Symbol At
Atomnummer 85
Utseende antatt sort metallisk
Plass i periodesystemet
Gruppe 17
Periode 6
Blokk p
Kjemisk serie halogen
Atomegenskaper
Atomvekt 209,9871 u
Kovalent atomradius 145 pm
Elektronkonfigurasjon [Xe] 4f14 5d10 6s2 6p5
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 18, 7
Oksidasjonstilstander ±1, 3, 5, 7
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 302 °C
Kokepunkt 337 °C
Fordampningsvarme ca. 40  kJ · mol−1
Lydfart 0 000 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 2,2
Termisk ledningsevne 1,7 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 20 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Astat er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol At og atomnummer 85. Atommassen (u) er 210.

Historie[rediger | rediger kilde]

Eksistensen av grunnstoff nummer 85 var forutsett av Dmitrij Mendelejev, periodesystemets «far», som kalte det «eka-jod». Astat ble først kunstig fremstilt i 1940 av Dale R. Corson, K. R. MacKenzie, og Emilio Segrè ved University of California, Berkeley ved å bombardere grunnstoffet vismut med alfa-partikler. Naturlig forekommende astat ble først påvist av Berta Karlik og Traude Bernert i 1943. Siden stoffet ble fremstilt under andre verdenskrig fikk det ikke sitt offisielle navn før i 1947. Et tidligere navn på grunnstoffet var alabamin (Ab).

Navnet kommer fra gresk αστατος astatos som betyr «ustabilt».

Astatatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Astat er meget radioaktivt og det tyngste kjente halogenet. Ved hjelp av masse-spektrometer har det blitt bekreftet å oppføre seg kjemisk likt de andre halogene, spesielt jod, selv om astat antas å være mer metallisk enn jod. Kjemisk forskning på astat er begrenset på grunn av at det er ekstremt sjeldent, noe som er et resultat av dets svært korte halveringstid.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende astat er fisjonsprodukter av uran, og de mest stabile isotopene er 210At med halveringstid 8,1 timer, 211At med halveringstid 7,214 timer, 209At med halveringstid 5,41 timer, 207At med halveringstid 1,80 timer og 208At med halveringstid 1,63 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 30 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt. 31 isotoper er kjent.[1]

Fisjonsproduktet av astat er bly-isotoper.

CAS-nummer: 7440-68-8

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Astat er ofte betegnet som det sjeldneste grunnstoffet som finnes naturlig på jorden. Det finnes mindre enn 30 gram naturlige forekomster i jordskorpen, og denne mengden er noenlunde konstant, siden nye astat-atomer hele tiden blir dannet. Astat finnes naturlig i uran-malm som nedbrytningsstoff fra 235U(uran) og 238U (uran). Kunstig fremstilling foregår ved å bombardere vismut med alfapartikler, men mindre enn en milliontedels gram er produsert til dags dato.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

På grunn av astats korte halveringstider og stoffets sjeldenhet, finnes det ikke mange bruksområder utenfor forskningsmiljøene. 211At er en alfastrålings-kilde, og det forskes på bruk av denne isotopen i strålebehandlig av kreft.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]