Osmium
| Osmium | |
 |
|
| Osmiums plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
|---|---|
| Navn | Osmium |
| Symbol | Os |
| Atomnummer | 76 |
| Utseende | blågrå |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | 8 |
| Periode | 6 |
| Blokk | d |
| Kjemisk serie | transisjonsmetall |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 190,23 u |
| Empirisk atomradius | 130 pm |
| Kalkulert atomradius | 185 pm |
| Kovalent atomradius | 128 pm |
| van der Waal-radius | 200 pm |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 4f14 5d6 6s2 |
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 14, 2 |
| Oksidasjonstilstander | 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, −1, −2 |
| Krystallstruktur | heksagonal |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast stoff |
| Smeltepunkt | 3 033 °C |
| Kokepunkt | 5 012 °C |
| Molart volum | 8,42 · 10-6 m³/mol |
| Tetthet | 22 610 kg/m³ |
| Hardhet | 7 (Mohs skala) |
| Kritisk temperatur | |
| Kritisk trykk | |
| Kritisk tetthet | |
| Fordampningsvarme | 627,6 kJ/mol |
| Smeltevarme | 31,8 kJ/mol |
| Damptrykk | 2,52 Pa ved 3 300 K |
| Lydfart | 4 940 m/s |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,2 |
| Spesifikk varmekapasitet | 130 J/(kg · K) |
| Elektrisk ledningsevne | 10,9 · 106 S/m |
| Termisk ledningsevne | 88 W/(m · K) |
| Første ionisasjonspotensiale | 840 kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | 1 600 kJ/mol |
| Tredje ionisasjonspotensiale | |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Osmium er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Os og atomnummer 76. Atommassen (u) er 190,2.
Innhold |
[rediger] Historie
Osmium ble oppdaget i 1803 av den engelske kjemikeren Smithson Tennant i London. Han forsøkte sammen med William Hyde Wollaston å finne en fremgangsmåte for å fremstille rent platina ved å løse opp platina-malm i kongevann. Et biprodukt av prosessen var et svart pulver som ikke løste seg opp. Tennant konsentrerte seg om det uoppløste pulveret, og i 1803 identifiserte han 2 nye grunnstoff, nemlig osmium og iridium. Funnet ble dokumentert i et brev til the Royal Society i juni 1804.
Tennant døpte det nye grunnstoffet osmium (Gresk osme - «lukt») på grunn av osmiumtetroksids ubehagelige lukt.
[rediger] Egenskaper
Osmium er et blåhvitt, sprøtt og skinnende transisjonsmetall, og har med sine 22 610 kg/m³ den høyeste tettheten av de naturlig forekommende grunnstoffene. Ved temperaturer under 0,66 K blir osmium superledende. Osmium regnes som edelmetall og er dermed relativt lite reaktivt (reaksjonsvillig). Det reagerer bare med ikke-metallene fluor, klor og oksygen. Reaksjonen mellom massivt osmium og oksygen skjer først når metallet er rødglødende, mens osmium i pulverform reagerer med oksygen allerede ved romtemperatur og avgir giftig osmiumtetroksid. I ikke-oksiderende syrer er osmium uløselig; det angripes ikke en gang av kongevann ved normale temperaturer. Derimot angripes osmium av oksiderende syrer som konsentrert salpetersyre, varm svovelsyre og alkaliske løsninger som natriumperoksid.
Osmium er meget giftig
[rediger] Isotoper
Naturlig forekommende osmium består av sju isotoper hvor fem er stabile: (187Os (1,6%), 188Os (13,1%), 189Os (16,1%), 190Os (26,4%) og 192Os (41%), og to ustabile (og dermed radioaktive): 186Os (1,58%) med halveringstid 2,0 · 1015 år, og 184Os (0,02%) med halveringstid 5,6 · 1013 år. I tillegg finnes 28 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er 194Os med halveringstid 6 år, 185Os med halveringstid 93,6 døgn, 191Os med halveringstid 15,4 døgn og 193Os med halveringstid 30,11 timer. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[1]
CAS-nummer: 7440-04-2
[rediger] Forekomst
Osmium er et meget sjeldent grunnstoff, og andelen i jordskorpen er 1,8 × 10-7%. Det forekommer i ren form naturlig, og finnes også i forskjellige platina-malmer sammen med andre metaller i platina-gruppen. Det danner sammen med iridium en naturlig legering som kalles osmiridium.
De viktigste forekomstene er den platina-rike nikkelmalmen i Sudbury (Ontario i Canada), Ural i Russland og i Witwatersrand i Sør-Afrika. Fremstilling av rent osmium er en komplisert prosess, og på verdensbasis produseres det mindre enn 1 tonn årlig.
[rediger] Anvendelse
Osmium brukes nesten utelukkende til å lage harde legeringer sammen med andre metaller i platinagruppen. Disse legeringene brukes blant annet i pennesplitter på fyllepenner og i panserbrytende ammunisjon.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
