Dysprosium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dysprosium
Dy-TableImage.png
Basisdata
Navn Dysprosium
Symbol Dy
Atomnummer 66
Utseende sølvhvit
Plass i periodesystemet
Periode 6
Blokk f
Kjemisk serie lantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt 162,5 u
Empirisk atomradius 175 pm
Kalkulert atomradius 228 pm
Elektronkonfigurasjon [Xe] 4f10 6s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 28, 8, 2
Oksidasjonstilstander 3
Krystallstruktur heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 1 407 °C
Kokepunkt 2 567 °C
Molart volum 19,01 · 10-6 /mol
Tetthet 8 551 kg/m³
Fordampningsvarme 230 kJ/mol
Smeltevarme 11,06 kJ/mol
Lydfart 2 170 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,22
Spesifikk varmekapasitet 170 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 1,08 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 10,7 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale    573 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 130 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 2 200 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.


Dysprosium er et grunnstoff med kjemisk symbol Dy og atomnummer 66.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dysprosium ble oppdaget i Paris i 1886 av den franske kjemikeren Paul Émile Lecoq de Boisbaudran. Det ble identifisert i en prøve med holmiumoksid som man inntil da hadde trodd bare inneholdt ett grunnstoff. Dysprosium ble ikke isolert i ren metallisk form før på 50-tallet, da nye separasjonsteknikker som ionebytting ble utviklet. Vanskelighetene med å isolere stoffet skyldes at det forekommer sammen med, og oppfører seg svært likt det langt vanligere grunnstoffet yttrium.

Navnet er avledet av det greske ordet δυσπρόσιτος dysprositos som betyr «utilgjengelig».

Dysprosiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Dysprosium er et sølvhvitt metall som tilhører lantanoidene og de sjeldne jordmetallene. Det er bøybart og mykt nok til å bli kuttet med tang, men ikke mykt nok til å kunne skjæres i med kniv. I romtemperert luft dannes det et oksidsjikt, og i vann og fortynnede syrer løser det seg opp under dannelse av hydrogen. Dysprosiums egenskaper kan endre seg mye hvis det inneholder urenheter. Ved temperaturer over 1 384 °C går det fra α-Dysprosium med heksagonal krystallstruktur til β-Dysprosium som har kubisk romsentrert krystallstruktur.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende dysprosium består av 7 stabile isotoper: 156Dy (0,06%), 158Dy (0,1%), 160Dy (2,34%), 161Dy (18,91%), 162Dy (25,51%), 163Dy (24,9%) og 164Dy (28,18%). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 154Dy med halveringstid på 3 · 106 år, 159Dy med halveringstid 144,4 dager og 166Dy med halveringstid 81,6 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 timer, og de fleste kortere enn 30 sekund.[1]

CAS-nummer: 7429-91-6

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rent dysprosium

Dysprosium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i mange mineraler deriblant monazitt, bastnäsitt, gadolinitt og euxenitt sammen med andre sjeldne jordmetall. Dysprosium-andelen i jordskorpen er 0,00042 vektprosent. Hovedkilden til kommersielt fremstilt dysprosium er leire-forekomster i det sørlige Kina. Separasjonsprosessen er meget komplisert og utføres aldri i liten skala i laboratorier. Det fremstilles årlig omkring 100 tonn dysprosium på verdensbasis, både som oksid og rent metallisk dysprosium.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Bruk av dysprosium er ikke særlig utbredt, hverken i industrien eller i vitenskapssammenheng. Det brukes imidlertid som nøytron-fanger i kontrollstaver i kjernereaktorer. Dysprosium er sammen med terbium en komponent i legeringen Terfenol-D som utvider eller trekker seg sammen i magnetfelt. Dysprosium benyttes i produksjon av CD-plater. På grunn av sine magnetiske egenskaper har dysprosium vært brukt som kontrastmiddel i magnetresonanstomografi-maskiner (MRI).

Referanser[rediger | rediger kilde]