Kosmetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kosmetikk kommer av det greske ordet kosmetikos, som kan forklares som «kunsten eller teknikken å pynte seg», og omfatter metoder for å forskjønne særlig hud og hår ved hjelp av bad, massasje, salver og andre skjønnhetsmidler. Kosmetikk er også et samlebegrep på produkter og preparater som benyttes for å endre, utheve, forsterke, maskere, bevare eller beskytte kroppens utseende eller dufter. Begrepene sminke og make-up brukes ofte for å beskrive en del kosmetiske produkter som brukes skjønnhetsforsterkende eller maskerende, hovedsakelig for ansiktet. Uttrykket finnes også i «kosmetisk kirurgi», der utseendet forbedres gjennom kirurgi.

Adjektivet kosmetisk angår alt som har med kosmetikk og skjønnhetspleie å gjøre, og er synonymt med «forskjønnende», både for utseende hos mennesker, men i overført betydning også av det ytre og overflatiske ellers.

Norsk definisjon (EU-tilpasset)[rediger | rediger kilde]

Den norske kosmetikkforskriften definerer kosmetikk som: «Ethvert produkt som er bestemt til bruk på kroppens overflate (så som hud, hodehår og annen hårvekst, negler, lepper og ytre kjønnsorganer) eller på tennene og munnhulens slimhinner for utelukkende eller hovedsakelig å rense, parfymere, endre deres utseende og/eller påvirke kroppslukter og/eller beskytte dem eller holde dem i god stand.» [1] Produktområdet kosmetikk er i Norge underlagt Mattilsynet.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Kosmetikk inkluderer ulike pleiende midler som kremer, lotioner, pulver, pudder, gel eller geléer for huden. Mot kroppslukt (svette) finnes ulike parfymer, deodoranter og antiperspiranter. For utheving av ansiktstrekk finnes leppestifter, øyemaskara og en rekke øye- og hudkosmetiske produkter. For tå- og fingernegler finnes neglelakk. En rekke hårprodukter for farging og styling av frisyren er også for kosmetikk å regne. Også ulike typer såpe, sjampoer, badesalter, badeoljer, boblebad og liknende er kosmetikk. Tannkrem og munnvann er også i hovedsak regnet som kosmetikk.

Kosmetikkbransjen er dominert av noen få multinasjonale selskaper. Produktene er til salgs både i dagligvare- og kolonialbutikker samt i parfymerier, helsekostforretninger, spesialbutikker for skjønnhetspleie og hos frisøer].

Amerikanske FDA som regulerer både mat og kosmetikk[1], definerer kosmetikk fritt oversatt som produkter ment for bruk på kroppen til renselse, skjønnhetspleie, og endre utseende uten å endre kroppens struktur eller funksjon (FDA regner ikke såpe som kosmetikk i denne definisjonen).

Kosmetisk trening[rediger | rediger kilde]

Kosmetisk trening er trening rettet mot å endre kroppens utseende. Kroppsbygging (Bodybuilding) er den vanligste treningsformen. Ulike former for fitnesstrening der målet kan være å forme en fastere, eller mer muskuløs kropp, eller kroppsdeler, kan også komme under begrepet kosmetisk trening.

Produkttesting på dyr[rediger | rediger kilde]

Det har vært konflikter mellom flere av selskapene som produserer kosmetikk og ulike dyrevernorganisasjoner. Produsenter og produkter ble kritisert på nettet og i media for produkter som er testet på dyr.

Denne diskusjonen er blitt noe mer dempet, siden testing av kosmetikk på dyr ble forbudt i EU-området og seriøse aktører respekterte dette forbudet. Det er videre forbudt å selge produkter som er testet på dyr. I stedet testes nå produktene i utstrakt grad på frivillige forsøkspersoner slik at man sikrer at substanser og produkter ikke har uønskede bivirkninger eller gir allergiske reaksjoner.

Utfasingen av dyretesting på kosmetikkområdet har vært en prosess som har pågått over 10 år i EU-området. I 2003 ble det forbudt å teste kosmetikk og kroppspleieprodukter i ferdigstilt form på dyr. Det ble også forbudt å omsette kosmetikk og kroppspleieprodukter som i ferdigstilt form har vært testet på dyr. Videre ble det forbudt å teste ingredienser eller kombinasjoner av ingredienser til kosmetikk og kroppspleieprodukter på dyr, dersom det fantes en alternativ metode som var godkjent. Godkjente alternative metoder måtte brukes for å sikre forbrukerne trygge produkter.

I 2009 ble det totalforbudt å teste ingredienser eller kombinasjoner av ingredienser på dyr. Også omsetning av produkter som inneholder ingredienser testet på dyr etter denne dato, ble forbudt. Det ble imidlertid gjort unntak for visse typer tester.

Den 11. mars 2013 ble unntaksreglene opphevet og totalforbudet mot å selge kostmetikk som er testet på dyr i hele EU-området var en realitet.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne nettsider[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:cosmetics – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.cfsan.fda.gov/~dms/cos-toc.html
  2. ^ Dyretesting av kosmetikk i EU- og EØS-land, besøkt 11. mars 2013