Terbium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Terbium
Tb-TableImage.png
Basisdata
Navn Terbium
Symbol Tb
Atomnummer 65
Plass i periodesystemet
Periode 6
Blokk f
Kjemisk serie lantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt 150,35  u
Empirisk atomradius 175 pm
Kalkulert atomradius 225 pm
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f9 6s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 27, 8, 2
Oksidasjonstilstander 3, 4
Krystallstruktur heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 1 356°C
Kokepunkt 3 230°C
Molart volum 19,3 · 10-6 /mol
Tetthet 8 219 kg/m³ 
Fordampningsvarme 330,9 kJ/mol
Smeltevarme 10,8 kJ/mol
Lydfart 2 620 m/s ved 293,15 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,2
Spesifikk varmekapasitet 180 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 0,889 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 11,1 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale    565,8 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 110 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 2 114 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Terbium er et grunnstoff med kjemisk symbol Tb og atomnummer 65.

Historie[rediger | rediger kilde]

Terbium ble oppdaget i 1843 av den svenske kjemikeren Carl Gustav Mosander som fant stoffet som en urenhet i yttrium-oksid (Y2O3). Han døpte det nye grunnstoffet Terbium etter funnstedet Ytterby gruve i Sverige. Rent terbium ble først fremstilt i 1945 da nye separasjonsmetoder ved hjelp av ionebytting ble utviklet.

Terbiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Terbium er et sølvhvitt, mykt og formbart metall som tilhører lantanoidene og sjeldne jordmetaller. Under normal temperatur- og trykkforhold opptrer det som et sølvskinnende metall som er bløtt nok til at man kan skjære i det med kniv.

I forhold til de andre sjeldne jordmetallene er terbium relativt motstandsdyktig overfor korrosjon i kontakt med romtemperert luft, men ved temperaturer over 150 °C begynner det å brenne under dannelse av terbiumdioksid (TbO2). Terbium reagerer med vann med dannelse av gassformig hydrogen og terbiumhydroksid som resultat.

Terbium kan ta to forskjellige allotropiske former: Ved temperaturer under 1289 °C tar det sin α-form med heksagonal krystallstruktur. Ved høyere temperaturer omorganiseres strukturen, og stoffet opptrer i sin β-form.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende terbium består utelukkende av den stabile isotopen 159Tb. I tillegg er 35 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 158Tb med halveringstid 180 år, 157Tb med halveringstid 71 år, 160Tb med halveringstid 72,3 døgn, 156Tb med halveringstid 5,35 døgn, 155Tb med halveringstid 5,32 døgn, og 153Tb med halveringstid 2,34 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[1]

CAS-nummer: 7440-27-9

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rent terbium

Terbium forekommer ikke i ren form naturlig, men er bestanddel i mange mineraler som for eksempel ceritt, monazitt og bastnäsitt. Kommersiell utvinning foregår fra terbium-holdig leire i Kina og som biprodukt fra fremstilling av «samarium-europium-gadolinium konsentrat» (SEG-konsentrat) fra bastnäsitt.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Terbium brukes i legeringer og i produksjon av elektroniske komponenter. Terbiumoksid brukes som grønt lysstoff i bilderør og lysstoffrør. Terbium er sammen med dysprosium en komponent i legeringen Terfenol-D som utvider eller trekker seg sammen i magnetfelt. Natrium-terbiumborat brukes i lasere og gir en bølgelengde på 546 nm.

Referanser[rediger | rediger kilde]