Søvnløshet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Søvnløshet
Klassifikasjoner og eksterne ressurser
ICD-10 kode: F51.- G47.
ICPC-2: P06

Søvnløshet er et vedvarende problem med å oppnå eller opprettholde søvn, eller at søvnen er problematisk avbrutt og oppstykket. Innen psykiatrien kalles søvnløshet for insomni. Insomni kjennetegnes ved forskjellige kombinasjoner av problemer med å sovne, opprettholde søvn i ønsket tidsrom eller at søvnen er avbrutt. Dersom søvnløsheten ikke er en direkte følge av noe annet psykisk eller somatisk helseproblem kalles det for primær insomni, eventuelt ikke-organisk insomni.[1] Primær insomni defineres som kronisk insomni uten spesifikke underliggende medisinske eller psykiatriske lidelser som søvnapné (pustepauser), depresjon eller demens. Søvnløshet er en av flere søvnforstyrrelser eller dyssomnier.

Innhold

[rediger] Diagnose og forekomst

Insomni hører til gruppen ikke-organiske søvnforstyrrelser i ICD-10, den offiselt benyttede diagnosemanualen i Norge. I denne gruppen finnes også diagnosene hypersomni, som innebærer at man er overdrevent søvnig, forstyrret døgnrytme og "dyssomni uten nærmere spesifikasjon". Utover disse finnes de såkalte parasomniene, som omfatter mareritt, natteskrekk og søvngjengeri.

Søvnvansker er vanlig forekommende og voksende problem.[2] En amerikansk undersøkelse viser at mellom 10 og 15 prosent av den voksne befolkningen lider av kronisk insomni, og at ytterligere 25 til 35 prosent lider av tilfeldig insomni. Blant eldre mennesker er søvnproblem ekstra vanlig.[3]

[rediger] Årsaker

Det er så langt en del usikkerhet omkring årsakene til insomni. Man vet at risikoen for insomni øker med alder og at dette kan ha sammenheng med endringer i hjertefunksjon og svakere somatisk helse. Psykologiske faktorer og livsstilsendringer har også betydning for utvikling av insomni. Andre kjente risikofakterer er høyt kronisk stressnivå og dårlig søvnhygiene (som for eksempel soving på dagtid).

[rediger] Prognose

Det forligger fremdeles usikkerhet omkring prognosen ved insomni. Primær insomni er en kronisk og tilbakevendende tilstand. Sannsynlige konsekvenser er redusert livskvalitet og økt risiko for ulykker på grunn av tretthet på dagtid. Pasienter med primær insomni kan ha større risiko for avhengighet av sovemedisiner, depresjon, demens og fall, og kan også ha større sannsynlighet for å trenge institusjonalisering.

[rediger] Behandling

Insomni kan behandles med ulike psykoterapeutiske/atferdsterapeutiske teknikker samt med legemiddel/ sovemedisin.

[rediger] Sovemedisin

Noen av sovemedisinene, spesielt i gruppen benzodiazepiner, kan være vanedannende. Dersom disse medikamentene benyttes regelmessig kan det også utvikles toleranse, noe som gjør at man må ta høyere dose for å få samme virkning som tidligere. Medisiner som kalles innsovningsmedisiner har en kort halveringstid. Med disse kan noen få oppvåkning og uro etter få timers søvn. Generelt anbefales det i forhold til toleranseutviling og fare for avhengighet ikke at man fast over tid tar benzodiazepiner eller innsovningsmedisiner for søvnvansker.
Det er vanlig at også andre typer medikamenter som har søvndyssende effekt som virkning eller bivirkning skrives ut for søvnvansker. Eksempler på slike medikamenter kan være antihistaminer, antidepressiva eller antipsykotika.


[rediger] Tiltak for insomni hos eldre

Resultater fra Clinical Evidence-studie:[4]
* Ikke-medikamentelle tiltak
Vi vet ikke om kognitiv atferdsterapi, treningsprogrammer eller tidsstyrt eksponering for sterkt lys bedrer søvnkvalitet sammenlignet med ingen behandling.

* Medikamentelle tiltak

  • Sannsynligvis nyttig

- Zaleplon og zolpidem kan lette innsovning hos eldre personer, men langtidseffektene er uvisse.

- Zolpidem kan i tillegg gi lengre og bedre søvn, sammenlignet med placebo på kort sikt.
- Zaleplon har ikke vist seg å gi lengre eller bedre søvn, eller redusert antall oppvåkninger. Den kan forårsake ny insomni etter seponering.

  • Avveininger fordeler mot ulemper

- Benzodiazepiner gir bedre søvn sammenlignet med placebo eller andre behandlinger, men de gir sannsynligvis også bivirkninger.

  • Uviss effekt

- Vi vet ikke om difenhydramin eller zopiclon gir bedre søvn hos eldre mennesker.

Nytt preparat

Fra januar 2008 har Nycomed markedsført Circadin, en depottablett som inneholder 2 mg melatonin.[5] Circadin er anbefalt for insomni i pasienter over 55 år.

[rediger] Tiltak for søvnforstyrrelser hos barn

Resultat fra en Clinical Evidence undersøkelse (se ekstern lenke):
Søvnforstyrrelser rammer 20-30 % av alle småbarn og omfatter søvnighet på dagtid, innsovningsvansker (dysomnier) og uønskede søvnfenomener som nattlige skrekkanfall og søvngjengeri (parasomnier). Barn med fysiske eller læringsvansker har økt risiko for søvnforstyrrelser. Å være førstefødt, ha et vanskelig temperament, kolikk eller svært lydhør mor er andre risikofaktorer.
Det er liten dokumentasjon for effektive tiltak mot søvnforstyrrelser hos barn, spesielt parasomnier. Atferdstiltak kan være best som førstevalg.

  • Hos friske barn og barn med læringsvansker kan ekstinksjonsprosessene utslokking og utslokking med gradert tilnærming lette innsovning og redusere nattevåking. («Utslokking» refererer til ein teknikk for forandring av uvaner ved systematisk å tilbakeholde belønninger.[6])Gradert utslokking er mindre ubehagelig for foreldrene, og dermed lettere å gjennomføre.
  • Søvnhygieniske tiltak reduserer sinneanfall ved leggetid hos friske barn, og har tilsvarende effekt som gradert utslokking.
  • Søvnhygiene, med tillegg av gradert utslokking reduserer sinneanfall ved leggetid hos barn med fysiske eller læringsvansker.
  • Vi vet ikke om kombinasjon av atferdsterapi med benzodiazepeiner eller kloral bedrer søvn eller hjelper mot parasomnier.
  • Hos friske barn kan melatonin bedre innsovning og forlenge søvn, sammenlignet med placebo, men vi vet ikke om det har effekt hos barn med fysiske eller lærevansker, om det hjelper mot parasomnier, eller hva langtidsvirkningene er.
  • Vi vet ikke om antihistaminer, mosjon, lysterapi eller søvnrestriksjon hjelper mot søvnvansker hos barn.
  • Vi vet ikke om sikkerhetstiltak, regelmessig våking, utslokking eller søvnhygiene er nyttige for barn med parasomnier.


[rediger] Samfunn

Samfunnet utvikles i en raskere takt enn hva vi klarer å tilpasse våre kropper og hjerner til. Mange mener dette kan lede til mer stressrelaterte problemer og at flere mennesker kan komme til å utvikle søvnløshet i framtiden.

[rediger] Insomnia i populærkulturen

[rediger] Filmer

[rediger] Amerikansk TV

[rediger] Bøker

[rediger] Sanger

[rediger] Poesi

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Referanser

  1. ^ American Psychiatric Association, MINI-D IV – Diagnostiska kriterier enligt DSM-IV-TR (2002), ISBN 91-973050-9-X. Svensk oversetning av hurtigguiden til DSM-IV-TR.
  2. ^ Expressen Hälsa & Skönhet: Sömnbristen kan vara livsfarlig
  3. ^ Benca, Ruth M. (2005). "Diagnosis and Treatment of Chronic Insomnia: A Review". Psychiatric Services.
  4. ^ Montgomery, Paul; Lilly, Jane (1. oktober 2007(2007-10-01 )). Insomnia in the elderly. BMJ Clinical Evidence. Besøkt 13. november 2007(2007-11-13 ).
  5. ^ Nycomed Pressemelding 13.02.2008. Besøkt 11. juni 2008.
  6. ^ Johansen, Espen Borgå (desember 2005). Reinforcement and Extinction Processes in the Spontaneously Hypertensive Rat (SHR) - an Animal Model of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) (Disputas Dr. psychol.). Universitetet i Oslo. Besøkt 2. januar 2008(2008-01-02 ).
Personlige verktøy
Opprett en bok