Næringskjede

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Næringskjeder er rekker av organismer der hvert ledd nærer seg av leddet foran og samtidig utgjør næring for leddet etter. Hver organisme befinner seg på sitt trofiske nivå

Det første leddet eller trofiske nivå i en næringskjede kalles en produsent. Produsentene er som regel planter, som gjør om energi i sollyset til kjemisk energi organismer kan benytte seg av. Denne prosessen kalles fotosyntese. Produsentene blir så spist av 1.-forbruker, som er neste ledd i næringskjeden. Disse kan videre bli spist av 2.-forbrukere. Det kan være flere ledd i en næringskjede, men det mye næring går tapt gjennom næringskjeden, så tallet på ledd er begrenset. Mange organismer kan hente næring fra flere forskjellige ledd i en næringskjede.

En næringskjede kan for eksempel bestå av gran, barkbille, hakkespett og hønsehauk. En slik næringskjede kalles en beitekjede, men i tillegg vil organismene brytes ned av nedbrytere, dekomponenter, som mikroorganismer og smådyr, gjennom en nedbryterkjede (detrituskjede).

Næringspyramide[rediger | rediger kilde]

En næringspyramide viser hvor mye energi hvert av leddene i en næringskjede representerer.

Energiutbytte[rediger | rediger kilde]

Utbyttet av energi blir mindre og mindre dersom vi beveger oss oppover i næringskjeden, dette betyr at det er mest lønnsomt å spise planter/dyr som ligger lavt nede i en næringskjede. Vi sier at mengden energi som blir igjen ifra ett ledd til neste i næringskjeden er 1/10.

Næringsvev[rediger | rediger kilde]

Flere næringskjeder danner til sammen et næringsvev.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bokmålsordboka – Definisjons- og rettskrivningsordbok (Universitetsforlaget 1986)
  • Gildberg og Dahl 2004: Pelle Plankton ISBN 82-8090-004-7 – Bok som forklarer næringskjeden i havet for barn