Einsteinium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Einsteinium
Es-TableImage.png
Basisdata
Navn Einsteinium
Symbol Es
Atomnummer 99
Utseende ukjent (antatt sølvfarget)
Plass i periodesystemet
Periode 7
Blokk f
Kjemisk serie aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt 252 u
Empirisk atomradius ukjent pm
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f11 7s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 29, 8, 2
Oksidasjonstilstander 2, 3, 4
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 860 °C
Tetthet 8 840 kg/
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,3
Første ionisasjonspotensiale 619 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Einsteinium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 99 og kjemisk symbol Es.

Historie[rediger | rediger kilde]

Einsteinium ble først identifisert i desember 1952 av Greg R. Choppin, Stanley G. Thompson, Albert Ghiorso og B. G. Harvey ved Berkeley-universitetet i California, USA. Forskerne undersøkte rester etter den første prøvesprengningen av hydrogenbomben (Ivy Mike) da de oppdaget isotopen 253Es (med halveringstid 20,47 døgn). Funnet ble holdt hemmelig til 1955 på grunn av spenningene under den kalde krigen. I 1961 ble det fremstilt 0,01 mg 253Es. Denne prøven ble brukt til å fremstille grunnstoffet mendelevium.

Einsteinium er oppkalt etter den berømte fysikeren Albert Einstein.

Einsteiniumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

I likhet med alle kunstig fremstilte grunnstoff er einsteinium radioaktivt. Det er et metall som tilhører aktinoidene, og er trolig sølvhvitt av utseende. Einsteiniums plass i periodesystemet indikerer at de kjemiske egenskapene er lik andre tunge aktinoiders egenskaper. Kun små mengder av stoffet er fremstilt, og mange av egenskapene er derfor fremdeles ukjente.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Einsteinium har ingen stabile isotoper. Hittil (mai 2008) er 19 isotoper kjent, og de mest stabile er 252Es med halveringstid 471,7 døgn, 254Es med halveringstid 275,7 døgn, 255Es med halveringstid 39,8 døgn, og 253Es med halveringstid 20,47 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 døgn, og de fleste kortere enn 1 time. Nesten halvparten av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon)[1]

CAS-nummer: 7429-92-7

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Skyen fra hydrogenbomben Ivy Mike som i 1952 skapte grunnstoffet einsteinium

Einsteinium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig. I USA blir einsteinium fremstilt ved Oak Ridge National Laboratory i Tennessee.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra til forskningsformål har ikke einsteinium noen praktisk anvendelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]