Einsteinium
| Einsteinium | |
 |
|
| Einsteiniums plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
|---|---|
| Navn | Einsteinium |
| Symbol | Es |
| Atomnummer | 99 |
| Utseende | ukjent (antatt sølvfarget) |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | |
| Periode | 7 |
| Blokk | f |
| Kjemisk serie | aktinoider |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 252 u |
| Empirisk atomradius | ukjent pm |
| Kalkulert atomradius | |
| Kovalent atomradius | |
| van der Waal-radius | |
| Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f11 7s2 |
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 29, 8, 2 |
| Oksidasjonstilstander | 2, 3, 4 |
| Krystallstruktur | |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast stoff |
| Smeltepunkt | 860 °C |
| Kokepunkt | |
| Molart volum | |
| Tetthet | 8 840 kg/m³ |
| Hardhet | |
| Kritisk temperatur | |
| Kritisk trykk | |
| Kritisk tetthet | |
| Fordampningsvarme | |
| Smeltevarme | |
| Damptrykk | |
| Lydfart | |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,3 |
| Spesifikk varmekapasitet | |
| Elektrisk ledningsevne | |
| Termisk ledningsevne | |
| Første ionisasjonspotensiale | 619 kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | |
| Tredje ionisasjonspotensiale | |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Einsteinium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 99 og kjemisk symbol Es.
Innhold |
Historie [rediger]
Einsteinium ble først identifisert i desember 1952 av Greg R. Choppin, Stanley G. Thompson, Albert Ghiorso og B. G. Harvey ved Berkeley-universitetet i California, USA. Forskerne undersøkte rester etter den første prøvesprengningen av hydrogenbomben (Ivy Mike) da de oppdaget isotopen 253Es (med halveringstid 20,47 døgn). Funnet ble holdt hemmelig til 1955 på grunn av spenningene under den kalde krigen. I 1961 ble det fremstilt 0,01 mg 253Es. Denne prøven ble brukt til å fremstille grunnstoffet mendelevium.
Einsteinium er oppkalt etter den berømte fysikeren Albert Einstein.
Egenskaper [rediger]
I likhet med alle kunstig fremstilte grunnstoff er einsteinium radioaktivt. Det er et metall som tilhører aktinoidene, og er trolig sølvhvitt av utseende. Einsteiniums plass i periodesystemet indikerer at de kjemiske egenskapene er lik andre tunge aktinoiders egenskaper. Kun små mengder av stoffet er fremstilt, og mange av egenskapene er derfor fremdeles ukjente.
Isotoper [rediger]
Einsteinium har ingen stabile isotoper. Hittil (mai 2008) er 19 isotoper kjent, og de mest stabile er 252Es med halveringstid 471,7 døgn, 254Es med halveringstid 275,7 døgn, 255Es med halveringstid 39,8 døgn, og 253Es med halveringstid 20,47 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 døgn, og de fleste kortere enn 1 time. Nesten halvparten av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon)[1]
CAS-nummer: 7429-92-7
Forekomst [rediger]
Einsteinium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig. I USA blir einsteinium fremstilt ved Oak Ridge National Laboratory i Tennessee.
Anvendelse [rediger]
Bortsett fra til forskningsformål har ikke einsteinium noen praktisk anvendelse.
Referanser [rediger]
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
