Termometer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et kvikksølvtermometer

Et termometer er et instrument for å måle temperatur. Ordet kommer fra de greske ordene thermo som betyr varme og meter som betyr å måle.

Temperatur måles i enheten grad, men der er flere forskjellige skalaer. Den internasjonale standarden er kelvinskalaen. Den mest brukte i Norge er celsiusskalaen. Videre fins blant andre fahrenheit- og réaumurskalaen. Det finnes også et utall forskjellige termometre som bygger på forskjellige prinsipper for temperaturmåling.

Historie[rediger | rediger kilde]

Galileos termometer

Det første termometeret var et termoskop, og forskjellige utgaver av dette ble funnet opp av flere forskjellige oppfinnere omtrent samtidig. I 1593 fant Galileo Galilei opp et enkelt vanntermometer. Glassbeholdere med væsker med ulik tetthet ble lagt i en vannfyllt glasskolbe, og siden disse væskene ble utvidet ved forskjellige temperaturer kunne man måle temperaturen etter som disse beholderne steg eller sank. En av væskene han brukte i glassbeholderne var alkohol.

I 1714 fant Daniel Gabriel Fahrenheit opp det første kvikksølvtermometeret.

1. oktober 1998 ble det forbudt i Norge å produsere, importere og selge termometre som inneholder kvikksølv.

Ulike måleprinsipp[rediger | rediger kilde]

  • Prinsippet bak termometer er at stoff (gass, væske og faste stoffer) utvider seg eller trekker seg sammen når temperaturen endres:
    • Kvikksølvtermometer: Den enkleste typen av termometer er tynne glassrør med en boble nederst. I boblen er det kvikksølv. Når temperaturen går opp, utvider kvikksølvet seg, og stiger oppover røret. Vi kan da lese av temperaturen ved å måle hvor langt opp kvikksølvet kommer. Denne typen termometer har vært vanlig for husholdninger og har vært brukt både til å måle utetemperatur og kroppstemperatur med. Nå er kvikksølvtermometerene stort sett utkonkurrerte av elektroniske løsninger. Kvikksølvtermometer har også blitt forbudt i Norge på grunn av de farlige egenskapene til kvikksølv. Nye termometere inneholder ikke kvikksølv. Slike termometer inneholder gjerne petroleumsdestillat eller alkoholforbindelser i små mengder.
    • Et bimetalltermometer er to ulike metaller som er valset sammen. Når de varmes opp, utvider ikke metallene seg like mye, så bimetallet vil bøye seg. Dette kan vi lese av på en skala eller måle på andre måter.
    • Fylte termometer:
      • Bourdonrør er et tynt, væskefylt rør som ligger i en spiral. Når det blir varmt og væsken utvider seg, vil spiralen prøve å rette seg ut.
      • Gassfylte termometer baserer seg på trykkendring. Trykkendringen er proporsjonal med varmeendringen.
      • Dampspenningstermometer
  • Termoelement eller Termo-couple er to ulike metaller som induserer en spenning når de kobles sammen. Spenningen er avhengig av varme, så vi kan regne ut temperaturen ut fra spenningen som blir indusert.
  • Motstandstermometer baserer seg på endringen vi får i den spesifikke motstanden når et metall blir oppvarmet. Ved å måle motstanden gjennom elementet, kan vi finne ut hvor varmt elementet er.
    • Et Pt100-element er et motstandstermometer laget av platina. Bokstavene Pt står for platina. Tallet 100 markerer at motstanden er 100 ohm ved 0°C.
  • Måling ved hjelp av elektromagnetisk stråling:
    • Strålingspyrometer
  • Andre målemetodar:
    • Akustisk termometer
    • Kvartstermometer

Temperaturvakt[rediger | rediger kilde]

En termostat er en temperaturvakt, et instrument som gir et signal når temperaturen går over eller under fastsatte grenser. Termostaten kan være sett sammen av et temperaturelement og et relé eller en bryter eller man bruker en halvlederkomponent og måler elektronisk. Det er vanlig å bruke termostater i svært mange apparat med varmeelementer, som komfyrer og varmeovner.

Temperaturvakter kan også være integrerte elektronisk i en måleomformer, en PLS eller lignende.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bjørnar Larsen. Industriell måleteknikk for automatikarfaget. Noreg 1996: Vett & Viten AS. ISBN 82-412-0223-7
fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.