Mendelevium

Mendelevium
Mendeleviums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Mendelevium
Symbol	Md
Atomnummer	101
Utseende
Plass i periodesystemet
Gruppe
Periode	7
Blokk	f
Kjemisk serie	aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt	258 u
Empirisk atomradius	ukjent pm
Kalkulert atomradius
Kovalent atomradius
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Rn] 5f13 7s2
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 31, 8, 2
Oksidasjonstilstander	2, 3
Krystallstruktur
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	827 °C
Kokepunkt
Molart volum
Tetthet	ukjent kg/m³
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme
Smeltevarme
Damptrykk
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	1,3
Spesifikk varmekapasitet
Elektrisk ledningsevne
Termisk ledningsevne
Første ionisasjonspotensiale	635 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Mendelevium er et kunstig fremstilt, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 101 og kjemisk symbol Md (tidligere Mv).

Historie

Mendelevium (tidligere unnilunium – kjemisk symbol Unu) ble første gang fremstilt i 1955 av Stanley G. Thompson, Glenn T. Seaborg, Bernard G. Harvey, Gregory R. Choppin og Albert Ghiorso ved Berkeley-universitetet i California, USA. De fremstilte isotopen ²⁵⁶Md ved å bombardere ²⁵³Es (einsteinium) med helium-ioner i en 60 tommers syklotron:

$\mathrm{^{253}_{\ 99}Es \ + \ ^{4}_{2}He \ \longrightarrow\ \ ^{256}_{101}Md \ + \ ^{1}_{0}n}$

Mendelevium var det første grunnstoffet som bokstavlig talt ble fremstilt atom for atom. Det var det niende transurane grunnstoffet som ble fremstilt.

Grunnstoffet er oppkalt etter den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev, en av opphavsmennene til periodesystemet.

Mendeleviumatomets elektronskall

Egenskaper

Mendelevium er et radioaktivt metall som tilhører aktinoidene. Det er fremstilt svært lite av stoffet, og derfor vites lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas at utseende er metallisk sølvhvitt eller grått.

Isotoper

Mendelevium har ingen stabile isotoper. 16 isotoper er kjent hittil, og de mest stabile er ²⁵⁸Md med halveringstid 51,5 døgn, ²⁶⁰Md med halveringstid 31,8 døgn, og ²⁵⁷Md med halveringstid 5,52 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt. Over halvparten av mendelevium-isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).

CAS-nummer: 7440-11-1

Forekomst

Mendelevium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.

Anvendelse

Mendelevium har i dag ingen bruksområder bortsett fra i forskning.

Eksterne lenker

• Lawrence Berkeley National Laboratory – The Search for "Heavy" Elements