Mendelevium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mendelevium
Md-TableImage.png
Basisdata
Navn Mendelevium
Symbol Md
Atomnummer 101
Plass i periodesystemet
Periode 7
Blokk f
Kjemisk serie aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt 258 u
Empirisk atomradius ukjent pm
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f13 7s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 31, 8, 2
Oksidasjonstilstander 2, 3
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 827 °C
Tetthet ukjent kg/
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,3
Første ionisasjonspotensiale 635 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Mendelevium er et kunstig fremstilt, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 101 og kjemisk symbol Md (tidligere Mv).

Historie[rediger | rediger kilde]

Mendelevium (tidligere unnilunium – kjemisk symbol Unu) ble første gang fremstilt i 1955 av Stanley G. Thompson, Glenn T. Seaborg, Bernard G. Harvey, Gregory R. Choppin og Albert Ghiorso ved Berkeley-universitetet i California, USA. De fremstilte isotopen 256Md ved å bombardere 253Es (einsteinium) med helium-ioner i en 60 tommers syklotron:

\mathrm{^{253}_{\ 99}Es \ + \ ^{4}_{2}He \ \longrightarrow\ \ ^{256}_{101}Md \ + \ ^{1}_{0}n}

Mendelevium var det første grunnstoffet som bokstavlig talt ble fremstilt atom for atom. Det var det niende transurane grunnstoffet som ble fremstilt.

Grunnstoffet er oppkalt etter den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev, en av opphavsmennene til periodesystemet.

Mendeleviumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Mendelevium er et radioaktivt metall som tilhører aktinoidene. Det er fremstilt svært lite av stoffet, og derfor vites lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas at utseende er metallisk sølvhvitt eller grått.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Mendelevium har ingen stabile isotoper. 16 isotoper er kjent hittil, og de mest stabile er 258Md med halveringstid 51,5 døgn, 260Md med halveringstid 31,8 døgn, og 257Md med halveringstid 5,52 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt. Over halvparten av mendelevium-isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]

CAS-nummer: 7440-11-1

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Mendelevium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Mendelevium har i dag ingen bruksområder bortsett fra i forskning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]