Barium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barium
Ba-TableImage.png
Basisdata
Navn Barium
Symbol Ba
Atomnummer 56
Utseende metallisk gråhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe 2
Periode 6
Blokk s
Kjemisk serie jordalkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt 137,327 u
Empirisk atomradius 215 pm
Kalkulert atomradius 253 pm
Kovalent atomradius 198 pm
Elektronkonfigurasjon [Xe] 6s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 18, 8, 2
Oksidasjonstilstander +2
Krystallstruktur kubisk romsentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 727 °C
Kokepunkt 1 640 °C
Molart volum 38,16 · 10-6 /mol
Tetthet 3 620 kg/m³
Hardhet 1,25 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 142 kJ/mol
Smeltevarme 7,75 kJ/mol
Damptrykk 98 Pa ved 371 K
Lydfart 1 620 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 0,89
Spesifikk varmekapasitet 204 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 3 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 18,4 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 502,9 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 965,2 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 3 600 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.


Barium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ba og atomnummer 56. Atommassen (u) er 137,3.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bariumholdige mineraler ble først undersøkt av den italienske skomakeren og hobbyalkymisten Vincenzo Casciarolo i 1602. Han fant noen skinnende steiner, som lyste i mørket når de ble varmet opp. Lyset var fosforescens (en form for luminescens) fra bariumsulfid. Fenomenet vakte oppsikt, og steinene ble kalt «Bologna-steinene».[1]

Barium ble først identifisert av den tysk-svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele i 1774, og isolert av den britiske kjemikeren Humphry Davy i 1808 ved hjelp av elektrolyse.

Navnet kommer fra gresk βαρύς barys, som betyr «tung».

Bariumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Barium er et sølvhvitt (i uoksidert tilstand) jordalkalimetall som har kjemiske likhetstrekk med kalsium og de andre jordalkalimetallene. En forskjell er at barium er mer reaktivt enn de andre. Det oksiderer lett i luft og reagerer kraftig i vann under dannelse av hydrogen. I luft dannes bare et tynt oksidsjikt, og i fuktig luft kan stoffet selvantenne. Barium løses opp av de fleste syrer med unntak av konsentrert svovelsyre. I svovelsyre dannes et passiviserende sulfatsjikt og dette stopper reaksjonen. Barium er blant de mest reaktive metallene og i ren form må det oppbevares i beskyttende væske eller gass, for eksempel parafin eller argon. Overflaten blir mattgrå når barium kommer i kontakt med luft. Det brenner med en grønn flamme med karakteristiske spektrallinjer fra 524,2 nm til 513,7 nm.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende barium består av syv stabile isotoper:

Isotop Forekomst Atommasse (u)
130Ba 0,106% 129,906320811
132Ba 0,101% 131,905061288
134Ba 2,417% 133,904508383
135Ba 6,592% 134,905688591
136Ba 7,854% 135,904575945
137Ba 11,232% 136,905827384
138Ba 71,698% 137,905247237

I tillegg er 33 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er:

Isotop Halveringstid Atommasse (u)
133Ba 10,51 år 132,90600749
140Ba 12,752 døgn 139,910604505
131Ba 11,5 døgn 130,906941118
128Ba 2,43 døgn 127,908317698
133m1Ba 38,9 timer 132,90600749
135m1Ba 28,7 timer 134,905688591

Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 3 timer, og de fleste kortere enn 20 minutter.[2][3]

CAS-nummer: 7440-39-3

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rent barium i argon-gass

På grunn av sin høye reaktivitet finnes ikke barium i ren form naturlig. Det er det 14. vanligste grunnstoffet i jordskorpen med 0,5%. I sjøvann finnes barium i 10-20 ppm. Barium finnes i flere mineraler. Rent barium fremstilles ved elektrolyse av smeltet bariumklorid.

I 2003 ble det produsert 6,7 millioner tonn på verdensbasis og de viktigste produsentlandene er Kina, Mexico, India, Tyrkia, USA, Tyskland, Tsjekkia, Marokko, Irland, Italia og Frankrike.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Bariumnitrat og bariumklorid brukes i fyrverkeri for å fremskaffe grønt lys. På grunn av sin ugjennomtrengelighet for røntgenstråler brukes bariumsulfat som kontrastmiddel i røntgenfotografering. Baritt (BaSO4) absorberer også radioaktiv stråling og benyttes derfor i betong både i kjernekraftverk og i veggene på røntgenundersøkelses-rom. Bariumsulfat anvendes også som hvitt fargepigment. I oljeboring brukes baritt for å øke boreslammets egenvekt. Bariumkarbonat brukes til rottegift. Bariumoksid benyttes i spesialglass med høy lysbrytningsindeks.

Referanser[rediger | rediger kilde]