Autisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (GUF). Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser. Ved vanlig autisme er problemene så tydelige at omgivelsene som regel oppdager symptomene før tre års alder. Tilstanden er tre til fire ganger så vanlig hos gutter enn hos jenter. Autisme antas i all hovedsak å være kronisk. Behandling har ikke fokus på å kurere autisme, men på tilpasning og tilrettelegging av miljøet for pasienten og omgivelsene. Ved hjelp av atferdsterapeutiske teknikker kan mennesker med autisme lære ferdigheter som øker tilpasning og funksjonsnivå.

Symptomer på autisme varierer fra person til person. Noen autister er betydelig psykisk utviklingshemmet, mens andre er forholdsvis høytfungerende, med normale intellektuelle evner.

[rediger] Autismespekteret

Siden symptomene varierer så sterkt, bruker man ofte autismespekteret, som en samlebetegnelse for de ulike typene autisme. I engelskspråklig litteratur brukes ofte forkortelsen ASD som står for Autism Spectrum Disorders.

Autisme er antatt å være tilstede fra fødselen av og oppdages ofte i løpet av de tre første leveårene. Et unntak fra dette er Aspergers syndrom, hvor man som regel må vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en diagnose. Ved Aspergers syndrom foreligger det ikke noen generell svekkelse i språklig eller kognitiv utvikling på samme måte ved autisme. For voksne med ASD-diagnose blir autisme-asperger et kunstig skille, som går på hvordan man utvikler språk som barn. Som voksen blir et bedre skille om det foreligger psykisk utviklingshemming eller ikke.

Man har etter hvert fått økende innsikt i sammenhengen mellom ASD og andre kognitive forstyrrelser inklusive Landau-Kleffner syndrom.

[rediger] Se også

• Infantil autisme
• Autistisk savant
• Aspergers syndrom
• Tourettes syndrom
• Schizoid personlighetsforstyrrelse

[rediger] Eksterne lenker

• Helsebibliotekets sider om barne- og ungdomspsykiatri

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.