Lungebetennelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lungebetennelse
ICD-10-kode J18
ICD-9-kode xxx
ICPC-2 R81
DiseasesDB 10166
MedlinePlus T363
eMedicine emerg/465 

Lungebetennelse, eller pneumoni, er en infeksjon i selve lungevevet.

De vanligste bakteriene som forårsaker lungebetennelse er pneumokokker (Streptococcus pneumoniae), Haemophilus influenzae (mye sjeldnere etter at det ble startet med Hib-vaksine), Mycoplasma pneumoniae og luftveisklamydia (Chlamydophila (Chlamydia) pneumoniae). De to siste oftest hos yngre pasienter, og de gir ofte en litt avvikende form for sykdom. Tilstanden kalles derfor ofte «atypisk lungebetennelse», og behandles med en annen type antibiotikum enn den vanligste typen av lungebetennelse. Hos eldre og svekkede pasienter kan andre bakterier forekomme, f.eks. stafylokokker, Moraxella, Gram-negative tarmbakterier og Legionella. Mange av de vanlige bakteriene som kan gi lungebetennelse, sitter ofte i nese og svelg på forhånd.

Virus gir sjelden alvorlig lungebetennelse, men både influensavirus, RS-virus, adenovirus, parainfluensavirus og vannkoppevirus kan gi lungebetennelse. Lungebetennelse er forholdsvis vanlig, særlig blant barn og eldre, og hos dem som har lunge- eller hjertesykdom fra før. Omtrent 5 av 1 000 innbyggere får lungebetennelse i løpet av ett år.[1] Forekomsten øker med økende alder.

Lungebetennelse kan også komme som komplikasjon etter influensa eller ved KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) eller hjertesvikt med lungeødem.

Symptomer og funn[rediger | rediger kilde]

Vanlige symptomer er hoste, feber, ofte tung pust og noen ganger smerter.[2] Ofte kommer det slimlignende puss, kalt ekspektorat, som hostes opp. Ekspektoratet kan være grått, boblete, gult eller grønt av farge.

Hvor hyppig pasienten puster, respirasjonsfrekvens, gir viktige indikasjoner på hvor alvorlig sykdommen er. Ved lytting på lungene kan det høres grove slimaktige surklelyder, rhonkier, eller finere småboblete eller pipete lyder, sibili. Dersom lungebetennelsen fyller en del av lungen med pus får man dempning. Det innebærer at det høres mindre lyder fra den delen av lungen, i tillegg til at det er mindre hul lyd ved perkusjon, det vil si at en finger holdes på huden over lungen og en annen finger slås mot den første fingeren. Det kan høres en form for ekko med hult preg over frisk lunge, og dempet preg over lunge med lungebetennelse.

Røntgenundersøkelse av lungene vil ofte vise «fortetninger» der infeksjonen sitter.

Sykdommen vil gi øket antall hvite blodlegemer i blodet. Blodprøven CRP, (C-reaktivt protein) vil vanligvis være forhøyet, også tidlig i forløpet. Forhøyet CRP over 50 støtter diagnosen bakteriell lungebetennelse.[2] SR, (senkning) vil bli øket, men tar litt tid før den stiger.

Lungebetennelse med Chlamydia eller Mycoplasma kan gi andre sykdomsbilder og kan kreve serologiske prøver for å fastsette diagnosen.

Forløp og prognose[rediger | rediger kilde]

Bakteriell lungebetennelse behandles i Norge vanligvis med penicillin.[2] Lungebetennelse kan bli svært alvorlig hvis den ikke blir behandlet i tide. Før antibiotika, spesielt penicillin, var tilgjengelig var pneumoni en vanlig dødsårsak også hos yngre. Sykdommen kan føre til blodforgiftning (sepsis) som har rundt 13  % dødelighet i Norge.[3]

Hos eldre og hos personer med svekket immunforsvar er lungebetennelse en alvorlig sykdom som ofte krever innleggelse på sykehus for behandling med intravenøs antibiotika. For de fleste vil ingen behandling, eller en antibiotikakur være tilstrekkelig til at sykdommen går over i løpet av 1-3 uker.[4]

Det anbefales at personer med lunge- eller hjertesykdom og eldre tar pneumokokkvaksine og influensavaksine.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lungebetennelse». Pasienthåndboka.no. Besøkt 11. september 2007. 
  2. ^ a b c Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell
  3. ^ «Lungebetennelse». legemiddelhandboka.no. Besøkt 5. mai 2013. 
  4. ^ «Lungebetennelse». Pasienthåndboka.no. Besøkt 11. september 2007. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Pasienthåndboka om Mykoplasma lungebetennelse

Pasienthåndboka om Klamydia lungebetennelse