Bohrium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bohrium
Bh-TableImage.png
Basisdata
Navn Bohrium
Symbol Bh
Atomnummer 107
Plass i periodesystemet
Gruppe 7
Periode 7
Blokk d
Kjemisk serie transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt 262,1229 u
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f14 6d5 7s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 32, 13, 2
Oksidasjonstilstander 7
Krystallstruktur ukjent
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff (antatt)
Diverse

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Bohrium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 107 og kjemisk symbol Bh.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bohrium ble fremstilt for første gang i 1976 av en sovjetisk forskergruppe ved Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, og senere av en tysk forskergruppe ledet av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (Instituttet for forskning på tunge ioner) i Darmstadt, Tyskland ved å kaldfusjonere 209Bi (vismut) og 54Cr (krom):

\, ^{209}_{83}\mathrm{Bi} + \, ^{54}_{24}\mathrm{Cr} \, \to\ \, ^{262}_{107}\mathrm{Bh} + \, ^{1}_{0}\mathrm{n}

I IUPAC/IUPAP Transfermium Working Group (TWG) sin rapport fra 1992 ble den tyske forskergruppen offisielt anerkjent som stoffets oppdager. I likhet med de andre nyoppdagede grunnstoffene 101 – 109 ble det ikke oppnådd enighet om navnevalget før i 1997. Inntil da hadde stoffet det midlertidige navnet unnilseptium (kvasi-latinisering av tallene en-null-syv) med kjemisk symbol Uns.

Stoffet er oppkalt etter den danske fysikeren Niels Bohr.

Bohriumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Bohrium er et radioaktivt transisjonsmetall. Stoffet er komplisert og kostbart å fremstille, og dette kombinert med den korte halveringstiden gjør at det er forsket lite på bohriums fysiske og kjemiske egenskaper. Det antas at det ved romtemperatur er et fast stoff, og at det har likhetstrekk med rhenium.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Bohrium har ingen kjente stabile isotoper. Hittil er 9 isotoper kjent, og de mest stabile av de som har er 273Bh og 274Bh med halveringstid 90 minutter (beregnet), og 275Bh med halveringstid 40 minutter (beregnet). Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 1 sekund. Minst én av isotopene, 261Bh kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]

CAS-nummer:54037-14-8

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Bohrium forekommer ikke naturlig, men fremstilles i laboratorier.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Bohrium har ingen bruksområder pr. dags dato, bortsett fra i vitenskapelig forskning.

Referanser[rediger | rediger kilde]