Berkelium
| Berkelium | |
 |
|
| Berkeliums plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
|---|---|
| Navn | Berkelium |
| Symbol | Bk |
| Atomnummer | 97 |
| Utseende | antatt sølvhvit |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | |
| Periode | 7 |
| Blokk | f |
| Kjemisk serie | aktinoider |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 247 u |
| Empirisk atomradius | ukjent pm |
| Kalkulert atomradius | |
| Kovalent atomradius | |
| van der Waal-radius | |
| Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f8 6d1 7s2 |
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 25, 10, 2 |
| Oksidasjonstilstander | 3, 4 |
| Krystallstruktur | tettpakket heksagonal |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast stoff |
| Smeltepunkt | 986 °C |
| Kokepunkt | 1 050 °C (α-Bk) |
| Molart volum | 16,7118 · 10-6 m³/mol |
| Tetthet | 14 780 kg/m³ |
| Hardhet | |
| Kritisk temperatur | |
| Kritisk trykk | |
| Kritisk tetthet | |
| Fordampningsvarme | |
| Smeltevarme | |
| Damptrykk | |
| Lydfart | |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,3 |
| Spesifikk varmekapasitet | |
| Elektrisk ledningsevne | |
| Termisk ledningsevne | 10 W/(m · K) |
| Første ionisasjonspotensiale | 601 kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | |
| Tredje ionisasjonspotensiale | |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Berkelium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Bk og atomnummer 97.
Innhold |
Historie [rediger]
Berkelium ble framstilt for første gang ved Berkeley-universitetet i California desember 1949. Forskningsteamet, bestående av Glenn T. Seaborg, Albert Ghiorso, Stanley G. Thompson og Kenneth Street Jr., brukte en syklotron til å bombardere en liten mengde americium med alfapartikler (det samme som helium-ioner) i framstillingen av 243Bk. En av de mest stabile isotopene, 249Bk, ble senere framstilt ved å utsette 244Cm for intens nøytronstråling. Berkelium i ren metallisk form ble første gang fremstilt i 1968. Mengden som ble produsert var 1,7 µg[1].
Berkelium var det femte transurane grunnstoffet som ble fremstilt, og det er oppkalt etter Berkeley-universitetet i California, USA.
Egenskaper [rediger]
Berkelium er et radioaktivt, kunstig framstilt tungmetall i aktinoide-serien. Det har et sølvaktig utseende og iksiderer lett i romtemperert luft. Berkelium løses opp i fortynnede uorganiske syrer. Målbare mengder med 249Bk (halveringstid på 320 døgn) gjør det mulig å fastslå noen av grunnstoffets egenskaper.
Isotoper [rediger]
20 isotoper og 16 isomerer (eksiterte isotoper) av berkelium er beskrevet, samtlige av disse er radioaktive. De mest stabile isotopene er 247Bk med halveringstid 1 380 år, 248Bk med halveringstid 9 år, og 249Bk med halveringstid 320 døgn. Alle de resterende kjente isotopene har halveringstider kortere enn 5 døgn, og de fleste kortere enn 1 døgn.[2] De ulike isotopene varierer i atomvekt fra 235,05658 u for 235Bk, til 254,0906 u for 254Bk.[3]
CAS-nummer: 7440-40-6
Forekomst [rediger]
Berkelium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig. Siden oppdagelsen i 1949 er det i USA fremstilt omkring 1,1 gram berkelium.[1]
Forbindelser [rediger]
Teknikker innen røntgenkrystallografi er blitt brukt til å identifisere forskjellige berkelium-forbindelser, som berkeliumdioksid (BkO2), berkeliumfluorid (BkF3, berkeliumoksyklorid (BkOCl) og berkeliumtrioksid (BkO3). I 1962 greide man for første gang å isolere synlige mengder av en berkelium-forbindelse. forbindelsen var berkeliumkorid (BkCl3), og den isolerte mengden veide 1 milliarddel av et gram.[1]
Anvendelse [rediger]
Berkelium har, foruten forskningsformål, ingen praktiske bruksområder, og spiller ingen biologisk rolle.
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
