Actinium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Actinium
Ac-TableImage.png
Basisdata
Navn Actinium
Symbol Ac
Atomnummer 89
Utseende sølvfarget
Plass i periodesystemet
Gruppe 3
Periode 7
Blokk d
Kjemisk serie aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt 227,0278 u
Empirisk atomradius 195 pm
Elektronkonfigurasjon [Rn] 6d17 s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 18, 9, 2
Oksidasjonstilstander 3
Krystallstruktur kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 1 050 °C
Kokepunkt 3 200 °C
Molart volum 22,55 · 10-6 m³/mol
Tetthet 10 070 kg/m³
Fordampningsvarme 293 kJ/mol
Smeltevarme 14,2 kJ/mol
Damptrykk 2,2 · 10−5 Pa ved 1 323 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,1
Spesifikk varmekapasitet 27,2 J/(kg · K)
Termisk ledningsevne 12 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 499 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 170 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Actinium er et radioaktivt grunnstoff som tilhører aktinoidene. Det har atomnummer 89 og kjemisk symbol Ac.

Historie[rediger | rediger kilde]

Actinium ble oppdaget i 1899 av den franske kjemikeren André-Louis Debierne. Friedrich Oskar Giesel oppdaget også stoffet uavhengig av Debierne i 1902 og døpte det «emanium» i 1904. Navnet «emanium» ble senere forkastet, siden Debierne hadde vært den første til å oppdage stoffet.

Navnet actinium kommer fra gresk aktinos, som betyr «stråle».

actiniumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Actinium er et sølvhvitt skinnende metall som tilhører aktinoidene. Det er reaktivt (reaksjonsvillig) og har kjemiske egenskaper som ligner på lantans. Actinium gløder blålig i mørket på grunn av at den intense strålingen eksiter nitrogen i luften. Det er et ekstremt radioaktivt stoff, og kan sammenlignes med plutonium når det gjelder giftighet og helsekadelige effekter.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Actinium har ingen stabile isotoper. Naturlig forekommende actinium består utelukkende av isotopen 227Ac med halveringstid 21,773 år. I tillegg er 30 kunstig fremstilte isotoper kjent. De mest stabile av disse er 225Ac med halveringstid 10 døgn, 226Ac med halveringstid 29,37 timer, 228Ac med halveringstid 6,15 timer, 224Ac med halveringstid 2,78 timer og 229Ac med halveringstid 62,7 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7440-34-8

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Actinium finnes bare i minimale mengder i uranmalm. Ca. 0,1 gram pr. tonn uranmalm. Det forekommer i milligram-mengder som et resultat av nøytronstråling av 226Ra (radium) i kjernereaktorer. Årlig verdensproduksjon er anslått til mindre enn ett gram.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Siden actinium er omkring 150 ganger mer radioaktivt enn radium er det brukt som nøytron-kilde i forskningssammenheng. Noen få actinium-forbindelser er fremstilt i laboratorier, men actinium har ingen kommersiell anvendelse og er heller ikke kommersielt tilgjengelig.

Se også[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]