Actinium
| Actinium | |
 |
|
| Actiniums plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
|---|---|
| Navn | Actinium |
| Symbol | Ac |
| Atomnummer | 89 |
| Utseende | sølvfarget |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | 3 |
| Periode | 7 |
| Blokk | d |
| Kjemisk serie | aktinoider |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 227,0278 u |
| Empirisk atomradius | 195 pm |
| Kalkulert atomradius | |
| Kovalent atomradius | |
| van der Waal-radius | |
| Elektronkonfigurasjon | [Rn] 6d17 s2 |
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 18, 9, 2 |
| Oksidasjonstilstander | 3 |
| Krystallstruktur | kubisk flatesentrert |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast stoff |
| Smeltepunkt | 1 050 °C |
| Kokepunkt | 3 200 °C |
| Molart volum | 22,55 · 10-6 m³/mol |
| Tetthet | 10 070 kg/m³ |
| Hardhet | |
| Kritisk temperatur | |
| Kritisk trykk | |
| Kritisk tetthet | |
| Fordampningsvarme | 293 kJ/mol |
| Smeltevarme | 14,2 kJ/mol |
| Damptrykk | 2,2 · 10−5 Pa ved 1 323 K |
| Lydfart | |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,1 |
| Spesifikk varmekapasitet | 27,2 J/(kg · K) |
| Elektrisk ledningsevne | |
| Termisk ledningsevne | 12 W/(m · K) |
| Første ionisasjonspotensiale | 499 kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | 1 170 kJ/mol |
| Tredje ionisasjonspotensiale | |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Actinium er et radioaktivt grunnstoff som tilhører aktinoidene. Det har atomnummer 89 og kjemisk symbol Ac.
Innhold |
[rediger] Historie
Actinium ble oppdaget i 1899 av den franske kjemikeren André-Louis Debierne. Friedrich Oskar Giesel oppdaget også stoffet uavhengig av Debierne i 1902 og døpte det «emanium» i 1904. Navnet «emanium» ble senere forkastet, siden Debierne hadde vært den første til å oppdage stoffet.
Navnet actinium kommer fra gresk aktinos, som betyr «stråle».
[rediger] Egenskaper
Actinium er et sølvhvitt skinnende metall som tilhører aktinoidene. Det er reaktivt (reaksjonsvillig) og har kjemiske egenskaper som ligner på lantans. Actinium gløder blålig i mørket på grunn av at den intense strålingen eksiter nitrogen i luften. Det er et ekstremt radioaktivt stoff, og kan sammenlignes med plutonium når det gjelder giftighet og helsekadelige effekter.
[rediger] Isotoper
Actinium har ingen stabile isotoper. Naturlig forekommende actinium består utelukkende av isotopen 227Ac med halveringstid 21,773 år. I tillegg er 30 kunstig fremstilte isotoper kjent. De mest stabile av disse er 225Ac med halveringstid 10 døgn, 226Ac med halveringstid 29,37 timer, 228Ac med halveringstid 6,15 timer, 224Ac med halveringstid 2,78 timer og 229Ac med halveringstid 62,7 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]
CAS-nummer: 7440-34-8
[rediger] Forekomst
Actinium finnes bare i minimale mengder i uranmalm. Ca. 0,1 gram pr. tonn uranmalm. Det forekommer i milligram-mengder som et resultat av nøytronstråling av 226Ra (radium) i kjernereaktorer. Årlig verdensproduksjon er anslått til mindre enn ett gram.
[rediger] Anvendelse
Siden actinium er omkring 150 ganger mer radioaktivt enn radium er det brukt som nøytron-kilde i forskningssammenheng. Noen få actinium-forbindelser er fremstilt i laboratorier, men actinium har ingen kommersiell anvendelse og er heller ikke kommersielt tilgjengelig.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
