Ultrafiolett stråling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem

Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

UV-stråling deles inn i UVA, UVB, UVC og vakuum-UV, hvor sistnevnte vanligvis bare forekommer i vakuum. De tre førstnevnte strålingstypene har forskjellig evne til å trenge inn i huden.

På mennesker og dyr kan UV-stråling forårsake skader på hud, øyne og arvestoff. Store nok skader på arvestoffet kan for eksempel føre til kreft. På planter kan den føre til vekstreduksjon. Ozonlaget i atmosfæren absorberer UV-stråling og beskytter oss derfor i stor grad mot de farlige strålene.

UVB-strålene (280-320 nm) slipper delvis gjennom ozonlaget og absorberes i det ytterste laget i huden. Denne strålingen gir økt produksjon av melanin og opptak av vitamin D. Det er UVB-stråling som først og fremst gjør huden rød og solbrent. Men også etter soling kan den gi en økt beskyttelse mot senere UVB-stråling. UVA-strålene (320-400 nm) slipper uhindret gjennom ozonlaget. De trenger dypere ned i huden og gjør melaninen (fargestoffet) som allerede er dannet i huden, mørkere. UVA-stråling kan også føre til skader på de elastiske fibrene i huden, og arvestoffet (DNA), som kan føre til hudkreft. UV-C-strålene (100-290 nm) er farligst, men disse absorberes av ozon og oksygen og når derfor ikke ned til jordoverflaten.

UVC-stråling (200-280 nm) dreper bakterier og virus og brukes derfor til luft- og vannrensing, samt sterilisering av instrumenter.

Vakuum-UV (10-200 nm) forekommer i verdensrommet. Grensen mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling finnes i dette området.

UV-indeks er et mål på hvor sterk UV-strålingen er nede ved bakken. Tykkelsen på ozonlaget er bare en av flere faktorer som avgjør verdien til UV-indeksen. Skyer, solhøyde og refleksjon av stråling fra bakken spiller også en rolle. UV-indeksen er knyttet til virkningen på hud (solbrenthet). Dobbelt så høy UV-indeks gir halvparten så lang tid før huden blir solbrent. Særlig ved påsketider er det mye snakk om UV-indeks. På denne tiden av året er ozonlaget ofte tynnere enn ellers. Sjansen for å bli solbrent er stor dersom

  • påsken er sen (midten av april). Da står sola relativt høyt på himmelen.
  • man er på fjellet i et snødekt område. Da er refleksjonen fra bakken stor, i tillegg til at UV-strålene har kortere vei gjennom atmosfæren.
  • himmelen er skyfri.
  • man soler seg, men bruker en solkrem som har for lav solfaktor.

I Norge måler Statens strålevern UV-indeks på et antall steder, og Meteorologisk institutt lager UV-varsel.

Kilder til UV-stråling[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]