Neon

«Neon» har flere betydninger.

Neon
Neons plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Neon
Symbol	Ne
Atomnummer	10
Utseende	fargeløs
Plass i periodesystemet
Gruppe	18
Periode	2
Blokk	p
Kjemisk serie	edelgass
Atomegenskaper
Atomvekt	20,1797 u
Empirisk atomradius	57 pm
Kalkulert atomradius	38 pm
Kovalent atomradius	69 pm
van der Waal-radius	154 pm
Elektronkonfigurasjon	[He] 2s2 2p6
Elektroner per energinivå	2, 8
Oksidasjonstilstander	0
Krystallstruktur	kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	gass
Smeltepunkt	24,56 K (−248,59°C)
Kokepunkt	27,07 K (−246,08°C)
Molart volum	22,42 · 10-3 m³/mol
Tetthet	0,8999 kg/m³
Hardhet	ingen (gass)
Kritisk temperatur	44,4 K
Kritisk trykk	2,76 MPa
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	1,77 kJ/mol
Smeltevarme	0,34 kJ/mol
Damptrykk	10000 Pa ved 20 K
Lydfart	435 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	4,5 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet	1 030 J/(kg·K)
Elektrisk ledningsevne	0 S/m³
Termisk ledningsevne	0,0493  W/(m·K)
Første ionisasjonspotensiale	2 081 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	3 952,6 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	6 122 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.

Historie

Neon ble oppdaget i London av den skotske kjemikeren Sir William Ramsay og den engelske kjemikeren Morris W. Travers i 1898, kort tid etter deres oppdagelse av krypton. Oppdagelsen av krypton var litt uventet, for de hadde regnet med å finne en edelgass som lå mellom helium og argon i periodesystemet. I et nytt forsøk avkjølte de argon til fast form, og varmet den langsomt opp igjen. Den første gassen som dampet av var neon, og de hadde funnet grunnstoffet de lette etter.

Sir William Ramsay fikk i 1904 Nobelprisen i kjemi for sine oppdagelser av edelgassene.

Navnet neon kommer fra det greske ordet νέος (neos) som betyr ny.

Neonatomets elektronskall

Egenskaper

Neon er fargeløs og luktfri, og den nest letteste edelgassen. Den er ikke reaktiv og danner derfor ikke naturlige forbindelser med andre grunnstoff (neonforbindelser har vært skapt i laboratorier). Neon gir en klar rød-orange farge når gassen blir eksitert av en elektrisk spenning. Flytende neon har en kjølekapasitet som er 40 ganger større enn helium, og 3 ganger større enn hydrogen (per volumenhet). Neon er verken giftig eller miljøskadelig, men høye konsentrasjoner av neon i lukkede rom kan føre til kvelning, siden den fortrenger oksygenet i luften.

Isotoper

Naturlig forekommende neon består av 3 stabile isotoper: ²⁰Ne (90,48%), ²¹Ne (0,27%) og ²²Ne (9,25%). I tillegg er 16 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ²⁴Ne med halveringstid 3,38 minutter, ²³Ne med halveringstid 37,24 sekunder, og ¹⁹Ne med halveringstid 17,22 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 sekunder, og de fleste kortere enn 0,5 sekunder.

CAS-nummer: 7440-01-9

Forekomst

Neon forekommer i ren form i atmosfæren i en konsentrasjon på omkring 0,0018%, noe som gjør den til et sjeldent grunnstoff på Jorden. I universet derimot, er neon det femte vanligste grunnstoffet, etter hydrogen, helium, oksygen og karbon.

Neon blir fremstilt ved fraksjonert destillasjon av luft og koster mellom 3 og 5 USD per liter.

Neonlys fylt med neon

Anvendelse

Neon er mest kjent for bruk i neonlys, som ofte blir brukt i reklameskilt og på fasader som skal vekke oppsikt, slik som teater, kinobygg, kasino o.l. Gassen blir ionisert ved elektrisk spenning, og blir dermed elektrisk ledende. Strømmen som flyter gjennom gassen eksiterer neon-atomene, og når de faller tilbake til grunntilstanden sender de ut synlig lys.

Neon blir også brukt i gasslasere sammen med helium.

Se også

• Periodesystemet
• Grunnstoffliste
• Isotoptabell
• Neonlys

Eksterne lenker

• Webelements.com – neon