Strontium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Strontium
Sr-TableImage.png
Basisdata
Navn Strontium
Symbol Sr
Atomnummer 38
Utseende metallisk sølvhvitt
Plass i periodesystemet
Gruppe 2
Periode 5
Blokk s
Kjemisk serie jordalkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt 87,62 u
Empirisk atomradius 200 pm
Kalkulert atomradius 219 pm
Kovalent atomradius 192 pm
Elektronkonfigurasjon [Kr] 5s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 8, 2
Oksidasjonstilstander 2
Krystallstruktur kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 777 °C
Kokepunkt 1 382 °C
Molart volum 33,94 · 10-6 /mol
Tetthet 2 630 kg/m³
Hardhet 1,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 144 kJ/mol
Smeltevarme 8,3 kJ/mol
Damptrykk 246 Pa ved 1042 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 0,95
Spesifikk varmekapasitet 300 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 7,62 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 35,3 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 549,5 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 064,2 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 4 138 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.


Strontium er et grunnstoff med kjemisk symbol Sr og atomnummer 38. Atommassen (u) er 87,62.

Historie[rediger | rediger kilde]

Strontianitt

Strontium har fått navnet sitt fra mineralet strontianitt som igjen er oppkalt etter landsbyen Strontian på den skotske vestkysten. Det var i blygruvene her at mineralet ble funnet første gang i 1787. I 1790 la den irske kjemikeren Adair Crawford merke til at mineralet var annerledes enn andre bariummineraler. Han konkluderte med at det måtte inneholde et hittil ukjent grunnstoff. Grunnstoffet ble oppdaget i 1798 av den skotske kjemikeren Thomas Charles Hope i Edinburgh, og metallisk strontium ble første gang isolert av Sir Humphry Davy i 1808 ved hjelp av elektrolyse.

10. oktober 1957 var Strontiumisotopene 89Sr og 90Sr blant de radioaktive stoffene som ble sluppet ut ved brannen i Windscalereaktoren i Cumbria, England (der Sellafield-anlegget ligger i dag).[1]

Strontiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Strontium er et sølvhvitt jordalkalimetall som er mykere og mer reaktivt i vann enn kalsium. Strontium brenner i luft med dannelse av strontiumoksid og strontiumnitrat, men siden det ikke reagerer med nitrogen i temperaturer under 380°C er det bare oksidet som dannes ved romtemperatur.

Rent strontium oksiderer raskt i luft og får et gulaktig oksidsjikt. Det oppbevares derfor i parafin eller edelgass-atmosfære. Fint strontiumpulver vil selvantenne i luft. Strontiumsalter gir rødfarge hvis de brennes, og dette blir utnyttet i pyrotekniske produkter.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende strontium består av 4 stabile isotoper: 84Sr (0,56%), 86Sr (9,86%), 87Sr (7%) og 88Sr (82,58%). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 90Sr med halveringstid 28,79 år, 85Sr med halveringstid 64,84 døgn, 89Sr med halveringstid 50,53 døgn, 82Sr med halveringstid 25,55 døgn og 83Sr med halveringstid 1,35 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 timer, og de fleste kortere enn 1 time.[2]

CAS-nummer: 7440-24-6

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rent strontium i beskyttende argon

På grunn av sin ekstreme reaktivitet i luft forekommer ikke strontium naturlig i ren form, men finnes i kjemiske forbindelser med andre stoffer. Det er det 15. vanligste stoffet på Jorden og finnes hovedsakelig i karbonatmineralet strontianitt (SrCO3) og sulfatmineralet celestin (SrSO4). De mest drivverdige forekomstene finnes som celestin.

Det ble i 2007 produsert 600 000 tonn strontium på verdensbasis. Spania var den største produsenten (200 000 tonn) fulgt av Kina (190 000 tonn) og Mexico (125 000 tonn). Verdens utvinnbare strontium-reserver anslås til 6,8 millioner tonn.[3]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Ulike strontiumsalter brukes som rødt fargestoff i fyrverkeri. Strontiumkarbonat brukes mye i keramikk. Strontium brukes også som tilsetning i glasset i billedrør. Strontiumtitanat-krystaller (SrTiO3) har større lysbrytningsindeks enn diamant, men siden det ikke er på langt nær så hardt, er bruken begrenset.

Referanser[rediger | rediger kilde]