Lawrencium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lawrencium
Lr-TableImage.png
Basisdata
Navn Lawrencium
Symbol Lr
Atomnummer 103
Utseende ukjent
Plass i periodesystemet
Periode 7
Blokk f
Kjemisk serie aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt 260,1053 u
Empirisk atomradius ukjent pm
Elektronkonfigurasjon (antatt) [Rn] 5f14 7s2 7p1
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 32, 8, 3
Oksidasjonstilstander 3
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 1 627 °C
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,3
Første ionisasjonspotensiale 470 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Lawrencium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Lr og atomnummer 103 i periodesystemet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lawrencium ble fremstilt for første gang 14. februar 1961 av Albert Ghiorso, Torbjørn Sikkeland, Almon Larsh og Robert M Latimer ved Berkeley Radiation Laboratory, som hører til Berkeley-universitetet i California, USA. Metoden som ble brukt var å la en prøve med 3 milligram av 3 forskjellige californium-isotoper bli bombardert av bor-ioner i partikkelakseleratoren (HILAC) (Heavy Ion Linear Accelerator). Resultatet var 257Lr med halveringstid på 4,2 sekunder.

Før oppdagelsen i 1961 ble offisielt godkjent, hadde stoffet et midlertidig navn; Unniltrium med kjemisk symbol Unt. Unniltrium er en kvasi-latinisering av tallene en-null-tre med endelsen -um. Lawrencium har også vært kalt eka-lutetium. Tidligere hadde Lawrencium det kjemiske symbolet Lw, men det ble endret i 1963 til Lr og offisielt anerkjent av International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) i 1997.

Stoffet er oppkalt etter Ernest O. Lawrence, oppfinneren av syklotronen.

Lawrenciumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Lawrencium er et kortlivet transurant metall som tilhører aktinoidene. Det er antatt å være sølvhvitt eller metallgrått av utseende. Lawrencium har aldri vært fremstilt i tilstrekkelige mengder til å fastslå kjemiske og fysiske egenskaper.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Lawrencium har ingen stabile isotoper. Hittil er 16 isotoper kjent, og de mest stabile er 264Lr og 265Lr med halveringstid 10 timer, 263Lr med halveringstid 5,56 timer, 262Lr med halveringstid 2,78 timer, og 266Lr med halveringstid 1,11 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1] De fleste kjente lawrencium-isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[2]

CAS-nummer: 22537-19-5

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Lawrencium finnes ikke naturlig, men blir fremstilt i laboratorier.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Lawrencium har per i dag ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.

Referanser[rediger | rediger kilde]