Kalsium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kalsium
Kalsiums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Kalsium
Symbol	Ca
Atomnummer	20
Utseende	sølvgrått
Plass i periodesystemet
Gruppe	2
Periode	4
Blokk	s
Kjemisk serie	jordalkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt	40,078 u
Empirisk atomradius	180 pm
Kalkulert atomradius	194 pm
Kovalent atomradius	174 pm
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Ar] 4s2
Elektroner per energinivå	2, 8, 8, 2
Oksidasjonstilstander	+2
Krystallstruktur	kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	842 °C
Kokepunkt	1 484 °C
Molart volum	26,20 · 10-6 m3/mol
Tetthet	1 550 kg/m3
Hardhet	1,75 (Mohs skala)
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	153,6 kJ/mol
Smeltevarme	8,54 kJ/mol
Damptrykk	254 Pa ved 1 112 K
Lydfart	3 810 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	1,00
Spesifikk varmekapasitet	632 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	29,8 · 106 S/m
Termisk ledningsevne	201 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	589,8 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	1 145,4 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	4 912,4 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca og atomnummer 20.

Innhold 1 Historie 2 Egenskaper 2.1 Isotoper 3 Forekomst 4 Anvendelse 5 Se også 6 Referanser

[rediger] Historie

Kalsium var kjent så tidlig som i første århundre da romerne fremstilte kalk i form av kalsiumoksid. Det ble isolert og identifisert som grunnstoff av den britiske kjemikeren Sir Humphry Davy i 1808 ved at han utførte elektrolyse på en blanding av kalk og kvikksølvoksid.

Navnet kommer fra det latinske ordet calx som betyr kalkstein.

[rediger] Egenskaper

Kalsium er et reaktivt sølvgrått jordalkalimetall som er hardere enn bly, men som allikevel kan skjæres i med kniv. I kontakt med luft dannes det raskt et gråhvitt sjikt av kalsiumoksid på overflaten. Det reagerer med vann og danner kalsiumhydroksid og hydrogen i prosessen, men reaksjonen er ikke kraftig nok til at den utvikler noe særlig varme. Kalsium brenner med en sterk rød flamme. Som finfordelt pulver kan kalsium selvantenne.

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende kalsium består av 6 isotoper, hvorav 5 er stabile: ⁴⁰Ca (96,941%), ⁴²Ca (0,647%), ⁴³Ca (0,135%), ⁴⁴Ca (2,086%) og ⁴⁶Ca (0,004%), og én er ustabil (og dermed radioaktiv): ⁴⁸Ca (0,187%) med halveringstid 5,39 × 10¹⁹ år. I tillegg finnes 18 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er ⁴¹Ca med halveringstid 1,021 × 10⁵ år, ⁴⁵Ca med halveringstid 162,61 døgn og ⁴⁷Ca med halveringstid 4,536 døgn. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 10 sekunder.^[1]

CAS-nummer: 7440-70-2

[rediger] Forekomst

Kalsium forekommer i naturen i kalk. Det er det 5. mest vanlige grunnstoffet på jorden - målt etter masse. Kalsium opptrer ikke i ren form naturlig, men finnes i kjemiske forbindelser, for eksempel som kalsiumkarbonat i mange bergarter og mineraler som kalkstein og marmor.

[rediger] Anvendelse

Kalsium i ren metallisk form har få eller ingen kommersielle bruksområder. Kalsium i form av kalk brukes i produksjon av sement og mørtel. Kalk brukes også til å redusere surheten i vann. I levende organismer er kalsium et viktig stoff for tenner og skjelett. En viktig kalsiumkilde for mennesker er melkeprodukter.

[rediger] Se også

• Kalsiumhomeostasen

[rediger] Referanser