Beryllium
| Beryllium | |
 |
|
| Berylliums plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
|---|---|
| Navn | Beryllium |
| Symbol | Be |
| Atomnummer | 4 |
| Utseende | hvitgrå metallisk |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | 2 |
| Periode | 2 |
| Blokk | s |
| Kjemisk serie | jordalkalimetall |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 9,012182 u |
| Empirisk atomradius | 105 pm |
| Kalkulert atomradius | 112 pm |
| Kovalent atomradius | 90 pm |
| van der Waal-radius | |
| Elektronkonfigurasjon | [He]2s2 |
| Elektroner per energinivå | 2, 2 |
| Oksidasjonstilstander | 2 |
| Krystallstruktur | heksagonal |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast stoff |
| Smeltepunkt | 1 287 °C |
| Kokepunkt | 2 469 °C |
| Molart volum | 4,85·10-3 m³/mol |
| Tetthet | 1 848 kg/m³ |
| Hardhet | 5,5 (Mohs skala) |
| Kritisk temperatur | MV |
| Kritisk trykk | MV |
| Kritisk tetthet | MV |
| Fordampningsvarme | 297 kJ/mol |
| Smeltevarme | 7,95 kJ/mol |
| Damptrykk | 4 180 Pa |
| Lydfart | 13 000 m/s |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,57 |
| Spesifikk varmekapasitet | 1825 J/(kg·K) |
| Elektrisk ledningsevne | 31,3·106 S/m |
| Termisk ledningsevne | 190 W/(m·K) |
| Første ionisasjonspotensiale | 899,5 kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | 1 757,1 kJ/mol |
| Tredje ionisasjonspotensiale | 14 848,7 kJ/mol |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Beryllium er et grunnstoff med atomnummer 4 og kjemisk symbol Be.
Innhold |
Historie [rediger]
Berylliumoksid ble oppdaget i 1798 av den franske kjemikeren Louis-Nicholas Vauquelin i mineralet beryll. Uavhengig av hverandre isolerte den tyske kjemikeren Friedrich Wöhler og den franske kjemikeren Antoine Bussy beryllium i ren metallisk form ved reduksjon av berylliumklorid med kalium i 1828. På grunn av berylliumsaltets søte smak, ble beryllium inntil 1957 kalt glucinium (med kjemisk symbol Gl) i Frankrike.
Navnet kommer fra gresk βηρυλλος, beryllos, som betyr mineral.
Egenskaper [rediger]
Beryllium er et hardt og sprøtt jordalkalimetall. Til lettmetall å være, har beryllium et bemerkelsesverdig høyt smeltepunkt på 1 287 °C. Ved romtemperatur og tørr luft er stoffet korrosjonsbestandig, det dannes et passiviserende oksidsjikt som motstår angrep av kald konsentrert salpetersyre. I fuktig luft og vann dannes et hydroksid-sjikt. Beryllium blir raskt angrepet av saltsyre, natronlut og kalilut.
Beryllium stopper ikke røntgenstråler. Det er svært giftig, og beryllium og beryllium-forbindelser er klassifisert som kreftfremkallende stoff kategori 1 av IARC.[1]
Isotoper [rediger]
Naturlig forekommende beryllium består utelukkende av isotopen 9Be. I tillegg finnes 11 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper, hvorav 10Be er mest stabil med en halveringstid på 1 513 000 år. 7Be har halveringstid på 53,218 døgn og 11Be har halveringstid på 13,81 sekunder. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 1 sekund.[2]
CAS-nummer: 7440-41-7
Forekomst [rediger]
Beryllium forekommer ikke i ren form naturlig, men er bestanddel i omkring 30 forskjellige mineraler. De viktigste er bertranditt (Be4Si2O7(OH)2), beryll (Al2Be3Si6O18), krysoberyll (Al2BeO4) og fenakitt (Be2SiO4). Beryllium er også bestanddel i edelstener som smaragd, akvamarin og rød beryll.
De viktigste kommersielle beryllium-mineralene er bertranditt og beryll. Beryllium i metallform ble ikke kommersielt tilgjengelig før 1957, og fremstillingen foregår hovedsakelig ved kjemisk reduksjon av berylliumfluorid med magnesium.
I 2007 ble det utvunnet 130 tonn beryllium på verdensbasis. De største produsentlandene var USA (100 tonn), Kina (20) og Mosambik (6 tonn). Verdens utvinnbare beryllium-reserver er anslått til 80 000 tonn, hvorav 65% ligger i USA.[3]
Anvendelse [rediger]
Beryllium absorberer ikke røntgenstrålinger og blir av den grunn brukt som "vinduer" i røntgenrør. Siden det er hardt, lett og bevarer formen over et stort temperaturområde blir beryllium brukt i supersoniske kampfly, romfart og satellitter. «Måneraketten» Saturn 5 hadde for eksempel dyser av rent beryllium. I kjernefysiske våpen blir beryllium brukt som nøytron-reflektor rundt ladningen for å redusere den kritiske massen. Tidligere ble beryllium brukt i lysstoffrør, men på grunn av helsefarene anvendes det ikke til dette formålet lenger. Beryllium brukes også i legering med kobber, såkalt berylliumkobber eller berylliumbronse. Denne legeringen er hard og motstandsdyktig mot syrer samtidig som den leder elektrisk strøm godt, og ikke slår gnister.
Referanser [rediger]
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
