Metallbinding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Metallbindinger er en kjemisk binding mellom metallatomer. Metallatomene deler alle elektronene mellom seg og det er det som gir dem de karakteristiske egenskapene. Metallbindinger ble oppdaget av Frederick Louise i 1922. Atomene ligger lagvis, pakket som kuler. Metallatomene avgir e^-1 til en mobil elektronsky som omslutter atomene (elektronene er delokalisert).

Generelt[rediger | rediger kilde]

Metallatomene gir fra seg alle valenselektronene og putter dem i en felles "pott". Alle valenselektronene er felles. Elektronene er ikke bundet til kjernen, men flyter fritt rundt metallionene. De flyter mest rundt i ytterkantene, det er få elektroner innerst i metallet.

I et metall ligger atomene side om side, oppå hverandre og parallelt skrått ovenfor hverandre, i tilsynelatende uendelig lange rekker. Metallene har lav ioniseringsenergi, det vil si energien det kreves for å fjerne elektroner, og derfor har metaller den egenskapen at mange atomer kan dele de ytterste elektronene.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

  • Elektronhinnen gir dem en spesiell glans.
  • Metaller er smidig, fordi elektronene (som holder stoffet sammen) kan bevege seg fritt.
  • Metaller leder strøm og varme godt. Det er fordi strøm er en strøm av elektroner.


kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.