Darmstadtium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Darmstadtium
Ds-TableImage.png
Basisdata
Navn Darmstadtium
Symbol Ds
Atomnummer 110
Utseende ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe 10
Periode 7
Blokk d
Kjemisk serie transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt 282 u
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f14 6d9 7s1 (antagelse basert på platina)
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 32, 17, 1
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff (antatt)
Diverse

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Darmstadtium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 110 og kjemisk symbol Ds som først ble fremstilt i 1994. Den lengstlevende kjente isotopen er 281Ds med en halveringstid på 9.6 sekunder.

Historie[rediger | rediger kilde]

Darmstadtium ble oppdaget i 1994 av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg, under ledelse av professor Sigurd Hofmann ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI) i Darmstadt, Hessen (Tyskland). Forskerne skjøt 62Ni-ioner mot en 208Pb-prøve, og registrerte fire resulterende 269
110
Ds-atomer fra den postulerte kjernereaksjonen[1]

208
82
Pb + 62
28
Ni → 269
110
Ds + 1
0
n.

I de samme eksperimentene, forsøkte forskerne å bruke den tyngre isotopen 64Ni, og registrerte da 9 atomer av 271Ds, som de antok kom fra reaksjonen

208
82
Pb + 64
28
Ni → 271
110
Ds + 1
0
n.

Darmstadtium fikk først det midlertidige navnet ununnilium (Uun), som betyr «110». I 2001 anerkjente IUPAC/IUPAP GSI-gruppen som grunnstoffets oppdagere, og de fikk oppgaven med å gi stoffet et fast navn. Gruppen vurderte navnene Darmstadtium (Ds) og Wixhausium (Wi) etter henholdsvis byen Darmstadt og stadtteilen Wixhausen, der GSI har sine forskningslaboratorier, og endte opp med det første navnet. Det nye navnet ble offisielt anbefalt av IUPAC den 16. august 2003, og vedtatt 4. november 2011.[2]

Darmstadtiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Darmstadtium er et radioaktivt transisjonsmetall. Bare noen få atomer av stoffet er fremstilt, og kombinert med den korte halveringstiden gjør dette at lite er kjent om stoffets kjemiske og fysiske egenskaper. Det antas å være et sølvfarget fast stoff ved romtemperatur.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

hittil er 14 isotoper beregnet eller kjent, og alle er svært ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er 278Ds med halveringstid 10 sekunder (beregnet), 281mDs med halveringstid 9,6 sekunder, 277Ds og 276Ds med halveringstid 5 sekunder (beregnet), og 274Ds med halveringstid 2 sekunder (beregnet). De resterende isotopene har halveringstider 1 sekund eller kortere. Flere av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[3]

CAS-nummer: 54083-77-1

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Darmstadtium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Darmstadtium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hofmann, S.; Ninov, V.; Heßberger, F. P.; Armbruster, P.; Folger, H.; Münzenberg, G.; Schött, H. J.; Popeko, A. G. m.fl. (1995). «Production and decay of 269110». Zeitschrift für Physik A, 350 (4), s. 277. Bibcode:1995ZPhyA.350..277H. doi:10.1007/BF01291181. 
  2. ^ "Three new elements approved", Institute of Physics, besøkt 4. november 2011.
  3. ^ Brookhaven National Laboratory - National Nuclear Data Center: Isotoptabell for darmstadtium

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]