Fermium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fermium
Fm-TableImage.png
Basisdata
Navn Fermium
Symbol Fm
Atomnummer 100
Utseende ukjent
Plass i periodesystemet
Periode 7
Blokk f
Kjemisk serie aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt 257,0951 u
Empirisk atomradius ukjent pm
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f12 7s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 30, 8, 2
Oksidasjonstilstander 2, 3
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 1 527 °C
Tetthet ukjent kg/
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,3
Første ionisasjonspotensiale 627 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Fermium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 100 og kjemisk symbol Fm.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fermium ble først oppdaget i 1952 av et forskningsteam ledet av Albert Ghiorso ved Berkeley-universitetet i California, USA. Forskningsteamet identifiserte isotopen 255Fm i radioaktive rester etter den første prøvesprengningen av hydrogenbomben (Ivy Mike). Funnet ble hemmeligholdt til 1955 på grunn av den kalde krigen.

I 1953 og tidlig i 1954, uavhengig av de amerikanske forskerne, bombarderte et forskningsteam ved Nobelinstituttet for fysikk i Stockholm 238U (uran) med 16O (oksygenioner). Resultatet var en alfakilde, med en atomvekt på ~257 u og med 100 protoner (med andre ord isotopen 250Fm). Svenskene påberopte seg ikke oppdagelsen av et nytt grunnstoff, men det ble senere bekreftet at isotopen de hadde fremstilt var 250Fm.

Fermium er oppkalt etter kjernefysikeren Enrico Fermi.

Fermiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Fermium er et metallisk transurant grunnstoff, og hører til aktinoidene. Siden relativt små mengder fermium er blitt framstilt, vet man forholdsvis lite om grunnstoffets kjemiske og fysiske egenskaper. Utseendet er ukjent, men det antas å være metallisk sølvhvitt eller grått.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Fermium har ingen stabile isotoper. 19 isotoper av fermium er kjent hittil, og de mest stabile er 257Fm med halveringstid 100,5 døgn, 253Fm med halveringstid 3 døgn, 252Fm med halveringstid 1,058 døgn, og 255Fm med halveringstid 20,07 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 6 timer, og de fleste kortere enn 35 minutter. Over halvparten av de kjente isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]

Fermium-isotoper varierer i Atommasse fra 242,07343 u (242Fm) til 260,102678 u (260Fm).[2]

CAS-nummer: 7440-72-4

Forekomst[rediger | rediger kilde]

254Fm og tyngre isotoper kan bli framstilt ved å bombardere lettere grunnstoff (spesielt uran og plutonium) med nøytroner. Vekselvist nøytronbombardement og betahenfall bygger gradvis opp fermium-isotopen.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Det er ingen kjente bruksområder for fermium bortsett fra forskningsformål.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]