Fermium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fermium
Fm-TableImage.png
Fermiums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn Fermium
Symbol Fm
Atomnummer 100
Utseende ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe
Periode 7
Blokk f
Kjemisk serie aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt 257,0951 u
Empirisk atomradius ukjent pm
Kalkulert atomradius
Kovalent atomradius
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f12 7s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 30, 8, 2
Oksidasjonstilstander 2, 3
Krystallstruktur
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 1 527 °C
Kokepunkt
Molart volum
Tetthet ukjent kg/
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme
Smeltevarme
Damptrykk
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,3
Spesifikk varmekapasitet
Elektrisk ledningsevne
Termisk ledningsevne
Første ionisasjonspotensiale 627 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Fermium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 100 og kjemisk symbol Fm.

Innhold

Historie [rediger]

Fermium ble først oppdaget i 1952 av et forskningsteam ledet av Albert Ghiorso ved Berkeley-universitetet i California, USA. Forskningsteamet identifiserte isotopen 255Fm i radioaktive rester etter den første prøvesprengningen av hydrogenbomben (Ivy Mike). Funnet ble hemmeligholdt til 1955 på grunn av den kalde krigen.

I 1953 og tidlig i 1954, uavhengig av de amerikanske forskerne, bombarderte et forskningsteam ved Nobelinstituttet for fysikk i Stockholm 238U (uran) med 16O (oksygenioner). Resultatet var en alfakilde, med en atomvekt på ~257 u og med 100 protoner (med andre ord isotopen 250Fm). Svenskene påberopte seg ikke oppdagelsen av et nytt grunnstoff, men det ble senere bekreftet at isotopen de hadde fremstilt var 250Fm.

Fermium er oppkalt etter kjernefysikeren Enrico Fermi.

Fermiumatomets elektronskall

Egenskaper [rediger]

Fermium er et metallisk transurant grunnstoff, og hører til aktinoidene. Siden relativt små mengder fermium er blitt framstilt, vet man forholdsvis lite om grunnstoffets kjemiske og fysiske egenskaper. Utseendet er ukjent, men det antas å være metallisk sølvhvitt eller grått.

Isotoper [rediger]

Fermium har ingen stabile isotoper. 19 isotoper av fermium er kjent hittil, og de mest stabile er 257Fm med halveringstid 100,5 døgn, 253Fm med halveringstid 3 døgn, 252Fm med halveringstid 1,058 døgn, og 255Fm med halveringstid 20,07 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 6 timer, og de fleste kortere enn 35 minutter. Over halvparten av de kjente isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]

Fermium-isotoper varierer i Atommasse fra 242,07343 u (242Fm) til 260,102678 u (260Fm).[2]

CAS-nummer: 7440-72-4

Forekomst [rediger]

254Fm og tyngre isotoper kan bli framstilt ved å bombardere lettere grunnstoff (spesielt uran og plutonium) med nøytroner. Vekselvist nøytronbombardement og betahenfall bygger gradvis opp fermium-isotopen.

Anvendelse [rediger]

Det er ingen kjente bruksområder for fermium bortsett fra forskningsformål.

Referanser [rediger]

Eksterne lenker [rediger]

Se også [rediger]