Thallium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thallium
Tl-TableImage.png
Basisdata
Navn Thallium
Symbol Tl
Atomnummer 81
Utseende sølvhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe 13
Periode 6
Blokk p
Kjemisk serie metall
Atomegenskaper
Atomvekt 204,3833 u
Empirisk atomradius 190 pm
Kalkulert atomradius 156 pm
Kovalent atomradius 148 pm
Elektronkonfigurasjon [Xe] 4f14 5d10 6s2 6p1
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 18, 3
Oksidasjonstilstander 1, 3
Krystallstruktur heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 304 °C
Kokepunkt 1 473 °C
Molart volum 17,22 · 10-6 /mol
Tetthet 11 850 kg/m³
Hardhet 1,2 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 164,1 kJ/mol
Smeltevarme 4,142 kJ/mol
Damptrykk 5,33 Pa ved 577 K
Lydfart 818 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,62
Spesifikk varmekapasitet 129 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 6,17 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 46,1 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale    589,4 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 971 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 2 878 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Thallium er grunnstoff med kjemisk symbol Tl og atomnummer 81. Atommassen (u) er 204,4.

Historie[rediger | rediger kilde]

Thallium ble oppdaget i 1861 av den engelske kjemikeren Sir William Crookes. Han arbeidet med spektroskopiske undersøkelser av tellur i rester fra svovelsyre-produksjon da han oppdaget de lysegrønne spektrallinjene fra thallium. I 1862 isolerte både Crookes og Claude-Auguste Lamy metallet uavhengig av hverandre.

Navnet kommer fra gresk θαλλός, thallos, som betyr «grønn kvist», etter fargen på spektrallinjene.

Thalliumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Thallium er et mykt og formbart metall som kan skjæres i med kniv. Det har en metallisk glans, men når det kommer i kontakt med luft dannes det raskt et blågrått overflatesjikt som gir et utseende som kan minne om bly. Et tykt sjikt med thalliumoksid bygger seg opp hvis det lagres i luft (det bevarer glansen hvis det oppbevares i olje). Ved kontakt med vann dannes thalliumhydroksid. Thallium brenner med en grønnlig flamme.

Giftighet[rediger | rediger kilde]

Thallium er meget giftig. Dødelig dose er 15-20 mg per kilo kroppsvekt, eller ca. 800 mg for et voksent menneske. Enverdig thallium har likhetstrekk med grunnstoffet kalium, og tar kaliums plass i celleprosesser. Thallium kan komme inn i kroppen ved hudkontakt, inhalering eller via fordøyelsessytemet[1]. Thalliumforgiftning fører til en svært smertefull polynevropati (skader nervene i det perifere nervesystemet). Andre symptomer kan være sløvhet, uklar tale, synsforstyrrelser og generell kraftløshet. Avhengig av dosen, kan det ta flere dager før symptomene melder seg, men ved inntak av dødelig dose vil svake symptomer komme allerede første dag. Håravfall begynner etter omkring 10 dager.

Thallium har vært benyttet av giftmordere – både i litteraturen og virkeligheten.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende thallium består av 2 stabile isotoper: 203Tl (29,524%) og 205Tl (70,476%). I tillegg finnes 35 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 204Tl med halveringstid 3,78 år, 202Tl med halveringstid 12,23 døgn, 201Tl med halveringstid 72,912 timer og 200Tl med halveringstid 26,1 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[2]

CAS-nummer: 7440-28-0

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Thallium oppbevart i argon-gass

Thallium forekommer ikke i ren form naturlig, og finnes bare i noen få mineraler som crookesitt (Sverige og Russland), loranditt (USA), huntchinsonitt og svovelkis. Thallium er et forholdsvis vanlig grunnstoff med anslått andel i jordskorpen på 0,7 ppm.[1] Thallium finnes oftest i kaliumholdig leire og i granitt, men den viktigste kommersielle kilden er som biprodukt av kobber- , bly- og sink-produksjon. Det produseres årlig omkring 10 tonn thallium på verdensbasis[1].

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Rent thallium har ingen praktiske bruksområder, men krystaller av thalliumoksid brukes i optisk glass på grunn av den høye lysbrytningsindeksen.

Thalliumsulfat er et lukt- og smaksløst stoff som tidligere ble brukt i rottegift. Siden 1975 er det blitt forbudt i mange land grunnet helsefare. Thalliumsulfat endrer elektrisk motstand når det utsettes for infrarødt lys, og det brukes derfor i fotoceller.

Referanser[rediger | rediger kilde]