Det Norske Samlaget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det Norske Samlaget
Org.nummer935305314
Etablert1868
HovedkontorOslo[1]
LandNorge
Nettstedwww.samlaget.no
Kart
Det Norske Samlaget
59°55′08″N 10°45′53″Ø

Det Norske Samlaget, også kjent som Samlaget, er et norsk forlag som utgir bøker og tidsskrift på nynorsk og norske dialekter.[2] Selskapets formål er å utvikle, forvalte og spre nynorsk språk og litteratur. Forlaget har utgitt over 6000 boktitler siden 1868.[trenger referanse]

Det Norske Samlaget er nå delt i to institusjoner: Litteraturselskapet, som er en kulturpolitisk interesseorganisasjon, og forlaget som siden 1978 er en selveiende stiftelse og står for forretningsdriften. «Litteraturselskapet Det Norske Samlaget» er en kulturpolitisk interesseorganisajon som skal legge forholdene til rette for nynorsk bokutgivelse, og har også ansvaret for flere legater og prisutdelingar som for eksempel Melsom-prisen og Emma og Elias Blix' legat. «Forlaget Det Norske Samlaget» er fra 1978 skilt ut som selveiende forretningsdrivende stiftelse. Forlaget gir ut tidsskriftet Syn og Segn, bokverk, historiske, biografiske og skjønnlitterære verker, barne- og ungdomsbøker, bøker for høyere utdanning, ordbøker, vitenskapelige og populærvitenskapelige bøker på nynorsk. Forlaget utgir rundt 100 nye titler årlig[3] og har utgitt 65 litterære debutanter på 2000-tallet.[4]

Forlaget hadde i 2019 en omsetning på ca 61 millioner kroner. [5] Hvorav boksalg utgjorde ca 41 millioner kroner, inkludert bøker kjøpt gjennom statlige støtteordninger. Selskapet fikk i tillegg ca 15 millioner kroner i direkte statsstøtte. To tredeler av forlagets omsetning var tidligere lærebøker til skolen på tidlig 2000-tall, men omsetningen i dette markedet var raskt fallende etter innføringen av Kunnskapsløftet. Dette førte til at Samlaget Utdanning ble solgt til Fagbokforlaget fra 1. mai 2012.[4]

Edmund Austigard er forlagsdirektør, og Håkon Kolmannskog forlagssjef.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Forlaget ble stiftet 24. mars 1868 med formål å utgi bøker på landsmål. En av stifterne (i tillegg til Werner Werenskjold) og første formann var Hagbard Emanuel Berner, han var formann fram til 1877.

Tittelbladet i boka Lauvduskar VI, som ble utgitt på Det Norske Samlagets Forlag i 1887, var satt med den vanlige frakturskriften.

Det var en liten gruppe av målbevisste menn som kom sammen i Christiania i 1868 og dannet Det Norske Samlaget. Dette var et naturlig utløp av en bevegelse for målreising som gjorde seg gjeldende over hele Europa. På Island var Islands Bókmenntafélag stiftet og i Finland Finska litteratursällskapet, ellers var det målreising på gang blant annet på flamsk, provençalsk og slavisk. En debatt om en norsk språkreformasjon hadde på dette tidspunkt pågått i en mannsalder, og det var femten år siden Ivar Aasen hadde satt fram tanken om å gjenreise det norske folkemålet. Opp gjennom 1860-årene hadde det vært gjort forsøk på å organisere seg, men dette var tungt arbeid, og mye motstand møtte de tidlige målfolkene. Vestmannalaget ble etablert på samme tid og beskrives av Samlagets mangeårige formann Sigmund Skard som dets «bergenske førstefødte tvillingbror».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ GRID-ID grid.459058.5[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Forlagets vedtekter
  3. ^ «Om Samlaget». Samlaget (norsk nynorsk). Besøkt 2. september 2020. 
  4. ^ a b Stiftinga Det Norske Samlaget - Årsmelding og rekneskap Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. 2011
  5. ^ «Det Norske Samlaget - Oslo - Regnskap». www.proff.no. Besøkt 2. september 2020. 
  6. ^ samlaget.no Håkon Kolmannskog til Samlaget Arkivert 5. desember 2011 hos Wayback Machine.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Redaksjonsnemnd: Birkeland, Bjarte (formann) og andre, Det Norske Samlaget. 1868–1968. Det Norske Samlaget, Oslo (1968).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
De norske Bokklubbene
Vinner av Bokkunstprisen
Neste mottaker:
Redaksjonen av Gyldendals bokverk Hugin og Munin (Hilde
Kramer
, Lars Røtterud, Marianne Koch Knudsen og Sirikit Lockert)