Gruvedrift
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gruvedrift eller bergverksdrift er en metode for uttak av verdifulle mineraler fra jorda. Den enkleste formen for gruvedrift er dagbrudd, hvor hele gruveområdet er synlig, eller underjordsdrift, hvor man tar ut mineraler via tunneler under bakken.
Innhold |
[rediger] Råstoffer
De mineralske råstoffer som bergindustrien utvinner er:
[rediger] Bergindustrihistorie
Den eldste kjente gruven er "Lion Cave" i Swaziland. Karbondatering viser at denne gruven er 43 000 år gammel. Steinaldermennesker skjerpet på det jernholdige mineralet hematitt, som de malte for å lage det røde pigmentet oker. Skjerp av tilsvarende alder hvor neandertalere kan ha skjerpet flint til våpen og verktøy er funnet i Ungarn.
Oldtidens egyptere drev malakitt-gruver ved Wady Maghareh på Sinaihalvøya og ved Timnadalen i Negev. Først ble de lysegrønne steinene brukt for ornamentering og keramikkglassur, men ca. 1200 f.Kr. oppdaget egyptere at malakitt kunne omdannes til kobber ved tilførsel av intens varme og luft.
I USA er det forhistoriske kobber-gruver langs Lake Superior som var del av et omfattende innenlandsk handelsnettverk av kobberverktøy, spyd, pilhoder og kulturgjenstander. Enkelte kobberspyd er over 3000 til 4000 år gamle, og kobber ble handlet over hele kontinentet langs de større elverutene. I tillegg ble det også skjerpet på kvarts, flint og andre metaller. I Manitoba er det antikke kvartsgruver i nord og sørvest ved Winnipeg River i Whiteshell Provincial Park.
Turkis ble skjerpet i førkolumbisk Amerika i Cerillos Mining District i New Mexico, hvor en 60 meter høy og 90 meter bred stein ble tatt ut med steinredskaper; gruvesjakten er på 81 000 m2. Svartkrutt ble først brukt i en gruvesjakt under Banská Štiavnica, Slovakia i 1627 , i samme by som verdens første gruveskole ble etablert i 1762.
Gruvedrift ble utbredt i USA i det 19. århundre. Skjerping på mineraler og edle metaller, som Gullrushet i California midt på 1800-tallet, var svært viktig for vestlig ekspansjon til Stillehavskysten ved siden av landbruk og utvinning av petroleum. På denne tiden reiste mange hvite amerikanere og frigitte afrikanske slaver vestover med tog for å prøve seg med gruvedrift. Mange vestlige byer som Denver, Colorado og Sacramento, California ble etablert som gruvesamfunn.
[rediger] Norsk bergindustrihistorie
- Se utdypende artikkel: Norsk bergindustrihistorie
I Norge har det vært drevet gruvedrift etter blant annet jernmalm, koboltmalm, kobberkis, svovelkis, sinkblende, bly, sølv og gull. Da gruvedrift ble viktig næringsvei for Norge på 1600-tallet, ble kapital og fagfolk hentet fra Tyskland. Gradvis ble det bygget opp norsk kompetanse og i 1754 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet som et av de første i Europa. Det var den første høyere læreanstalt i Norge. Bergstader vokste opp rundt gruvedriften. Helt frem til 1960-årene hadde Norge en betydelig gruveindustri. I dag er det bare tradisjonell gruvedrift på Svalbard, drives det bare begrenset gruvedrift i Norge, og de viktigste ressursene er stein, grus sand og leire.
[rediger] Norske bergverk
Et utvalg av de mest kjente norske bergverkene:
- Kongsberg Sølvverk (sølv, oppstart 1623, kongelig verk)
- Røros Kobberverk (kobber, oppstart 1644, privat)
- Løkken Verk (kobber, oppstart 1654, privat)
- Blaafarveværket (kobolt, oppstart 1772, kongelig verk, senere privat)
- Sulitjelma gruber (kobber, svovelkis, sink, oppstart 1887, privat)
- Sydvaranger (jern, oppstart 1906, privat)
- Rana Gruber (jern, oppstart 1937, privat)
- Store Norske Spitsbergen Kulkompani (steinkull, oppstart 1916, privat)
[rediger] Litteratur
- O.C. Gøthe: Norsk Jernverk 1946-1988. Fra tro til fall. Schibsted Oslo 1994.
- J.A.W. Bugge: Metal mineral resources of Norway. In J. Låg (red.):Basis of accounts for Norway's natural resources. Nor. Vidensk. Akad., Universitetsforlaget 1982.
- H.O. Christophersen: Fra jernverkenes historie i Norge. Grøndahl & Søn, Oslo 1974.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
