Gruvedrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg
Christian VII stoll på Kongsberg
Fyrsettingsstoll i Clara stoll på Blaafarveværket
Gruvearbeidere ved Tamarack Mine i Copper Country, Michigan, USA i 1905.
Slagg fra slagghaugene til Røros Kobberverk

Gruvedrift er bergverk for uttak av mineraler fra jorda. Den enkleste formen for gruvedrift er dagbrudd, hvor hele gruveområdet er synlig, eller underjordsdrift, hvor man tar ut mineraler via tunneler under bakken.

Råstoffer[rediger | rediger kilde]

De mineralske råstoffer som bergindustrien utvinner er:

Bergindustrihistorie[rediger | rediger kilde]

Den eldste kjente gruven er "Lion Cave" i Swaziland. Karbondatering viser at denne gruven er 43 000 år gammel. Steinaldermennesker skjerpet på det jernholdige mineralet hematitt, som de malte for å lage det røde pigmentet oker. Skjerp av tilsvarende alder hvor neandertalere kan ha skjerpet flint til våpen og verktøy er funnet i Ungarn.

Oldtidens egyptere drev malakitt-gruver ved Wady Maghareh på Sinaihalvøya og ved Timnadalen i Negev. Først ble de lysegrønne steinene brukt for ornamentering og keramikkglassur, men ca. 1200 f.Kr. oppdaget egyptere at malakitt kunne omdannes til kobber ved tilførsel av intens varme og luft.

I USA er det forhistoriske kobber-gruver langs Lake Superior som var del av et omfattende innenlandsk handelsnettverk av kobberverktøy, spyd, pilhoder og kulturgjenstander. Enkelte kobberspyd er over 3000 til 4000 år gamle, og kobber ble handlet over hele kontinentet langs de større elverutene. I tillegg ble det også skjerpet på kvarts, flint og andre metaller. I Manitoba er det antikke kvartsgruver i nord og sørvest ved Winnipeg River i Whiteshell Provincial Park.

Turkis ble skjerpet i førkolumbisk Amerika i Cerillos Mining District i New Mexico, hvor en 60 meter høy og 90 meter bred stein ble tatt ut med steinredskaper; gruvesjakten er på 81 000 m². Svartkrutt ble først brukt i en gruvesjakt under Banská Štiavnica, Slovakia i 1627 , i samme by som en av verdens første gruveskoler ble etablert i 1762.

Gruvedrift ble utbredt i USA i det 19. århundre. Skjerping på mineraler og edle metaller, som Gullrushet i California midt på 1800-tallet, var svært viktig for vestlig ekspansjon til Stillehavskysten ved siden av landbruk og utvinning av petroleum. På denne tiden reiste mange hvite amerikanere og frigitte afrikanske slaver vestover med tog for å prøve seg med gruvedrift. Mange vestlige byer som Denver, Colorado og Sacramento, California ble etablert som gruvesamfunn.

Norsk bergindustrihistorie[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Norsk bergindustrihistorie

I Norge har det vært drevet gruvedrift etter blant annet jernmalm, koboltmalm, kobberkis, svovelkis, sinkblende, bly, sølv og gull. Da gruvedrift ble viktig næringsvei for Norge på 1600-tallet, ble kapital og fagfolk hentet fra Tyskland. Gradvis ble det bygget opp norsk kompetanse og i 1757 ble BergseminaretKongsberg opprettet som et av de første i Europa. Det var den første høyere læreanstalt i Norge. Bergstader vokste opp rundt gruvedriften. Helt frem til 1960-årene hadde Norge en betydelig gruveindustri. I dag drives det gruvedrift flere steder i Norge på ressurser som pukk, forskjellige malmer og industrimineraler. I flere sammenhenger regnes også teglverk inn i samme industrigren som bergverk og stenindustri

Norske bergverk[rediger | rediger kilde]

Titania A/S dagbrudd på Tellnes, Sokndal.

Et utvalg av de mest kjente norske bergverkene:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • O.C. Gøthe: Norsk Jernverk 1946-1988. Fra tro til fall. Schibsted Oslo 1994.
  • J.A.W. Bugge: Metal mineral resources of Norway. In J. Låg (red.):Basis of accounts for Norway's natural resources. Nor. Vidensk. Akad., Universitetsforlaget 1982.
  • H.O. Christophersen: Fra jernverkenes historie i Norge. Grøndahl & Søn, Oslo 1974.
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.