Arizona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 34°22′N 111°47′V

Arizona
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Phoenix
Største by: Phoenix
Guvernør: Jan Brewer
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

295 254,24 km²
294 312,19 km²
942,05 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&506&6392017&6 392 017 (2010)
21,65 innb./km²
Innlemmet: nr: 48
år: 1912
Forkortelse: AZ
Tidssone: UTC -7 (ingen sommertid), - i Navajo Nation: UTC -7/-6 (har sommertid)
Kart over Arizona
Kart over Arizona

Arizona (engelsk: The State of Arizona) er en delstat i det sørvestlige USA. Phoenix er den største byen og delstatshovedstaden. Den nest største byen er Tucson, etterfulgt av Mesa, Glendale, Chandler og Scottsdale.

Arizona ble 14. februar 1912 den 48. delstaten til å bli innlemmet i USA. Arizona er kjent for sitt ørkenlandskap, spesielt de varme somrene og milde vintrene. De høyereliggende skog- og fjellområdene i nord har derimot en betydelig lavere temperatur. 1. juli 2006 viste ny statistikk at Arizona har den raskeste befolkningsveksten i USA. Nevada har foreløpig annenplass.

Arizona er en av de fire hjørnestatene i det vestlige USA. Arizona grenser til New Mexico, Utah, Nevada, California, Colorado og har en 626 km lang internasjonal grense til de meksikanske delstatene Sonora og Baja California. I tillegg til verdenskjente Grand Canyon finnes det en rekke skoger, nasjonalparker og indianerreservater i delstaten.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere uenigheter rundt statsnavnets opphav. Mange mener det kommer fra det spanske uttrykket arida zona, som betyr «tørr region». Andre mener navnet kommer fra det indianske ordet arizonac, som betyr «stedet ved den lille kilde». Dette er kanskje den mest brukte forklaring, ettersom urbefolkningen hadde det som morsmål. En siste kilde mener navnet har baskisk opphav, og kommer fra uttrykket aritz ona, som betyr «det gode eiketre». Navnet Arizonac skal først ha blitt gitt til en sølvgruve i Sør-Arizona og senere forkortet til Arizona og gitt til hele området.

Etter den europeiske koloniseringen ble navn som Gadsonia, Pimeria, Montezuma og Arizuma og Arizona brukt om regionen. President Abraham Lincoln underskrev under sin presidentperiode at Arizona skulle være regionens eneste og permanente navn.

Arizona går også under sitt offisielle kallenavn «Grand Canyon State».

Historie[rediger | rediger kilde]

De første innbyggerne, indianerne, bosatte seg i Arizona mellom 16000 f.kr. og 10000 f.kr. Dette var indianere som mest sannsynlig flyttet fra Mellom-Amerika til Nord-Amerika, muligens for å drive med mammutjakt og finne nye ressurser og benytte seg av. Da istiden kom til en slutt, ble somrene våtere og varmere. Vintrene ble tørrere og plantene tørket ut. I de sørlige delene av Arizona ble straks skogene til grassletter og grasslettene senere til ørkenen som er der i dag. Man regner med at en rekke indianersamfunn fantes i Arizona rundt 2000 f.kr. Da hadde man også et klima tilsvarende det som er i dag.

Det var en rekke stammer som var bosatt i Arizona. De fleste av dem livnærte seg ved å dyrke jorden. Puebloindianere, som kanskje var av Arizonas største indianerstammer, lærte seg å spare vann. Da tørkeperiodene kom, tok de frem vannet de gjemte ifra solens gloheite varme. Puebloindianerne var et fredsfolk, men de ble ofte angrepet av apasjer, som også var bosatt i samme område. Pueblo betyr «bygd».

Redskapene deres gjenspeiler deres økonomi: Steiner ble brukt til å lage mel av frø, skraping av treverk og til våpen for jakt og lek. De flyttet over store geografiske områder og klimasoner, hovedsakelig for å finne og utnytte ressurser. Sandtegninger på 30 meters størrelse er funnet på begge sider av Coloradoelven i sørvestlige Arizona og i sørøstlige California. Mange av tegningene symboliserer klapperslanger, fugler og mennesker. De arbeidet, malte, hadde sin egen tro og bodde sammen i stammer. De var avhengig av naturen, og benyttet seg av en rekke ting de fant i den.

Kilder tyder på at de første europeerne kom til Arizona i år 1528. Mer kjent er spanjolen Marcos de Niza som utforsket området i 1539. En annen spanjol, Francisco Vázques de Coronado, kom til Arizona mellom 1540 og 1542. Francisco havnet i Arizona da han lette etter en Cíbola (en myte om en by av gull).

Kart over Arizona og nabostaten New Mexico, 1867

Senere, på 1600- og tidlig 1700-tallet, opprettet spanjolene en rekke misjonsstasjoner rundt om i Arizona. Det var hovedsakelig Francisco Eusebio Kino som stod for misjonsbyggingen. Befolkningen i Pimería Alta, sørlige deler av Arizona og Nord-Sonora, ble nå lært om kristendom for første gang. Ettersom spanjolene følte misjonsarbeidet i Arizona gikk bra, grunnla de bygdene Tubac og Tucson i 1775. Dette var de første siviliserte samfunnene i Arizona.

Senere på 1700-tallet startet de spanske kolonistene også med gruvedrift, særlig sølvgruver. Og på 1780- og 1790-tallet satte de opp en rekke apasje-camper rundt om i Arizona. Her ble indianerne tilbudt rasjonering. Indianerne fikk betalt for å ikke angripe europeerne. Dermed fikk spanjolene fritt utvide Ny-Spania mot nord, og Arizona ble en del av Ny-Spania. Økonomien var for det meste en primær eksistens-økonomi, med få og mindre viktige gull- og sølvgruver.

Da Mexico erklærte sin selvstendighet fra Spania i 1821, ble Arizona en del av det meksikanske territoriet Alta California. Revolusjonene hadde ødelagt den skjøre økonomien, og det var få aktive gruver igjen. Spanjolenes apasje-camper ble fjernet, og lovløse indianere raidet det meste av Arizona. Befolkningen bodde nå helst på innsiden av store murvegger, for å unngå å bli myrdet og robbet av opprørerne.

Amerikanske fjellmenn kom for første gang til Arizona i den første halvdelen av 1800-tallet. Bakgrunnen til at de første amerikanerne kom, var at de lette etter pelsdyr de kunne lage klær av. Og i 1846 ble de nordlige områdene av Mexico okkupert av USA. Dette skulle bli starten på den meksikansk-amerikanske krigen (1846 til 1848). Krigen endte to år senere med Guadalupe Hidalgo-traktaten og seier til USA. Over 70 % av dagens Arizona ble nå under amerikansk suverenitet. Amerikanerne betalte 15 millioner dollar for området, som følge av Guadalupe Hidalgo-trakaten.

Kart over området USA kjøpte ved Gadson-avtalen.

Som følge av funnet av gull i Coloma, California i 1849, flyttet så mange som 50 000 gruvearbeidere til Arizona. Dette førte til en eksplosjon i folketallet og gruvedriften ble en stor og viktig inntektskilde for innbyggerne.

I år 1850 fikk Arizona og nabodelstaten New Mexico navnet New Mexico Territory. Hovedstaden i regionen ble satt til Santa Fe i New Mexico, og Arizona ble i stor grad organisert derfra. I 1853 sendte president Franklin Pierce en forhandler ved navn James Gadsden til Mexico by i Mexico. Gadsden forhandlet vellykket med Santa Anna, og USA fikk igjennom Gadsen-avtalen kjøpt resten av dagens Arizona og New Mexico. Disse områdene utgjorde 20–30 % av dagens sørlige Arizona.

Mot slutten av det 19. århundre sendte Brigham Young en rekke mormonere til Arizona. De grunnla en rekke mormoner-byer, deriblant Mesa, Snowflake, Heber, Safford og en rekke andre. De bosatte seg også rundt Phoenix, Tempe og Prescott. I fjellområdene nord i delstaten var mormonerne de eneste bosatte.

Soldater i krig under den spansk-amerikanske krigenSan Juan Hill.

Under den spansk-amerikanske krigen i 1898, meldte tusenvis av arizonere seg frivillig som soldater. Arizonerne kriget for det meste på USAs side under den cubanske uavhengighetskrigen. Av kjente krigere var blant annet Tom Horn, som tidligere hadde vært aktiv i en rekke apasje-kriger i Arizona. Krigen ble, til tross for at den varte under et år, en blodig kamp.

Under Den meksikanske revolusjonen fra 1910 til 1920 var det flere mindre kamper med meksikanere i Sør-Arizona og på den meksikanske grensen. Det var flere mindre kriger og sammenstøter, blant annet krigen for Ambos Nogales i 1918 og Pancho Villa-krigen i 1916. Samtlige kriger endte med overlegen amerikansk seier. Også under indianerkrigene fra 1775 til 1917 deltok en rekke folk fra Arizona. Også disse krigene vant Arizona og USA.

14. februar 1912 ble Arizona offisielt USAs 48. delstat; den siste av de 48 fastlandsdelstatene.

Gruvedrift har lenge vært en viktig inntektskilde. Dette er Lavender Pit i Bisbee, Cochise County.

Bomull- og kobberproduksjon ble raskt Arizonas to dominerende inntektskilder. Staten ble sterkt rammet av Den store depresjonen1930-tallet, og de daværende inntektskildene ble mer enn halvert. Samtidig som den store nedgangen i bomull- og kobberproduksjonen fant sted, vokste turismen sterkt. Dette skjedde i takt med den økonomiske nedgangen på de andre feltene og resulterte ikke i noen stor økonomisk nedgang for Arizona. Det var spesielt på 1920- og 1930-tallet at turismen tok seg virkelig opp i Arizona. Rancher som KL Bar og Remuda i Wickenburg, i tillegg til Flying V og Tanque Verde i Tucson, gav turistene mulighet til å se «den ville vesten». Det var grunnlaget for turismens start. Senere ble det også åpnet tusenvis av moteller og hoteller over hele delstaten. The Arizona Biltmore Hotel, i det sentrale Phoenix, er for eksempel åpen den i dag. Det ble bygget på slutten av 1920-tallet.

Arizona ble ufrivillig USAs største hjem til tyske og italienske fangeleire under andre verdenskrig. Også en rekke japanske interneringscamper dukket opp rundt i Arizona. Etter andre verdenskrig ble fangeleirene avskaffet, og flere av leirene ble kjøpt av rike familier. Blant annet kjøpte Maytag-familien en leir i Phoenix, som i dag er USAs største dyrepark, Phoenix Zoo.

Arizona ble også hjemmet til den private Phoenix Indian School, en av USAs første indianerskoler. Her kunne indianerne bli oppdratt og lære om sin bakgrunn som urbefolkning i Arizona. Bakgrunnen for opprettelsen skal ha vært for å ikke bli påvirket av den vestlige kulturen.

Arizonas befolkning vokste kolossalt etter andre verdenskrig, kanskje mest på grunn av oppfinnelsen av air condition. Air condition gjorde nye områder mer bebolige og gjorde livet for mange i ørkenen mer komfortabelt. I 1910 hadde Arizona 294 353 innbyggere og i 1970 1 752 122 innbyggere.

Tre skip har fått navnet USS Arizona for å hedre delstaten.

I nyere tid har Arizona blitt en stor turistmagnet. Turistene kommer pga det varme været, og Arizona konkurrerer med stater som Florida i antall turister per år. Grand Canyon er også en viktig årsak til den store turistnæringen.

Den republikanske senatoren Barry Goldwater, som er født og oppvokst i delstaten, stilte til presidentvalget i 1964. Goldwater tapte overlegent og fikk en oppslutning på bare 38,4 %. En av de fem delstatene han vant, var hjemstaten Arizona.

Littlefield ved Virgin River Gorge i nordvestlige Arizona.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Arizona er lokalisert i det vestlige USA, som en del av de fire hjørnestatene. Arizona er den sjette største delstaten rangert etter areal. Av delstatens 295 000 km², er omtrent 15 % av arealet privat eiendom. Mye av det resterende arealet er offentlige områder, nasjonalparker og indianerreservater.

Arizona er kanskje mest kjent for sitt enorme ørkenlandskap. Delstaten er også kjent for sitt klima, som kjennetegnes ved de ekstremt varme somrene og det milde vinterklimaet. Mindre kjent er kanskje de enorme skogområdene i de nordligere partene av staten. Disse skogområdene finnes spesielt i de sentralnordlige områdene, særlig rundt Colorado Plateau, og er en enorm kontrast til det tørre ørkenlandskapet i de sørlige delene av staten. Men i tillegg til skogområdene i nord har delstaten også andre landskap. Fjellandskap kan for eksempel finnes i over halvparten av staten.

De høyeste gullfurutrærne i verden, er å finne i Arizona. Disse vokser gjerne rundt Mogollon Rim, som går på tvers over de sentrale delene av Arizona. Det var også her Arizona hadde sin verste skogbrann noensinne i 2002. Arizona er hovedsakelig en del av Nord-Amerikas ørkenområder og er formet av sin forhistoriske vulkanske historie. Hele regionen hvor delstaten ligger, synker gradvis nedover som følge av vulkanismen.

Grand Canyon nasjonalpark er Arizonas største turistmagnet og ligger ved Flagstaff i Nord-Arizona.

Grand Canyon er en fargerik grop i Nord-Arizona, formet av Coloradoelven. Grand Canyon består stort sett av Grand Canyon nasjonalpark – en av de aller første nasjonalparkene i USA. President Theodore Roosevelt er kanskje den viktigste designeren av Grand Canyons nåværende utseende. Grand Canyon ble utformet av Coloradoelven, som laget kanalen gjennom millioner av år, er ca 446 kilometer lang og varierer i bredde mellom 6 og 29 kilometer. Dybden er enkelte steder over 1,6 kilometer. Nesten 2 milliarder år har gått siden Coloradoelven startet sitt arbeid med å lage Grand Canyon.

Arizona er hjem til jordens største antall meteoritter fra verdensrommet. The Barringer Mateorite Crater (i Norge kjent som «Barringerkrateret») er et gigantisk hull i Colorado Plateau i ørkenen i Arizona, 50 kilometer vest for Winslow. Nedslagskrateret er nesten en mil rundt og 174 meter dypt. Meteorittkrateret er et av verdens største og det aller første som ble undersøkt av mennesker. Dette ble gjort av Daniel Barringer (18601929), og det er fra ham krateret har fått sitt navn.

Phoenix er delstatens største og viktigste by. Bilde er av Downtown-Phoenix i 2005.

Sonoraørkenen var engang kun hjemmet til dem som var tilpasset den ekstreme sommervarmen. Phoenix var en liten landsby her frem til 1930-tallet, da turister begynte å strømme til bygda som følge av de varme temperaturene. I dag er Phoenix en av de største og viktigste byene i USA, samt den raskest voksende. Dette til tross for at byen er plassert midt i den glovarme ørkenen. Mellom 1960 og 1990 vokste byens befolking med mer enn 300 %. Dette har gjort byen til en av verdens raskest voksende byer.

Delstatshovedstaden Phoenix er også statens største by og fylkeshovedstad i Maricopa County. Den nest største byen er Tuscon, deretter fire byer i utkanten av Phoenix: Mesa, Glendale, Chandler og Scottsdale. Så mye som 65 % av delstatens befolkning er bosatt i Phoenix eller områder rundt. I Phoenix og området rundt er det bosatt totalt 4,17 millioner (2007). Phoenix er USAs femte største by.

Det høyeste punktet i delstaten er fjellet Humphreys Peak i de sørlige delene av fylket Coconino County i Sentral-Arizona. Humphreys Peak er 3 852 meter høyt og er en del av den vulkanske fjellkjeden San Francisco Peaks. Ved fjellet er det blant annet nasjonalparker og alpinanlegg med muligheter for slalåmkjøring.

Det eneste stedet i delstaten med sommertid er Navajo i den nordøstlige regionen i delstaten.

Fylker[rediger | rediger kilde]

Fylkeskart av Arizona.

Arizona har 15 fylker. Pah-Ute County er ett av USAs få forehenværende fylker, offisielt anerkjent som et eget fylke i 1865, etter å ha tidligere vært en del av Mohave County. I 1871 ble fylket igjen en del av Mohave County. Fire fylker (Mohave County, Pima County, Yavapai County og Yuma County) ble opprettet i 1864 som følge av organiseringen av Arizona Territoriet i 1862. Da Arizona offisielt ble en amerikansk delstat i 1912, fikk samtlige daværende fylker status som fylker, med unntak av ett. Dette var La Paz County, som ble en del av Yuma County. I 1983 stemte Arizonas befolkning for å gi La Paz County tilbake statusen som et separat fylke.

Mange av fylkesnavnene er gitt for å hedre den store tilknytningen delstaten har til den amerikanske urbefolkningen. Hele ni av de femten fylkene er døpt etter delstatens urbefolkning. Tre av de resterende fylkene har spanske navn, etter å ha vært en del av både Mexico og Spania. Dette er La Paz County, Santa Cruz County og Pinal County. Et annet fylke har fått navnet etter sin geografi. Graham County har fått navnet fra Mount Graham, som er et stort fjell i midten av fylket. Det siste fylket, Greenlee County, er døpt etter Mason Greenlee, en innbygger i fylket som bodde ved fylkeshovedstaden, Clifton.

FYLKER I ARIZONA
Fylke Fylkeshovedstad Grunnlagt Befolkning i 2000 Prosent av befolkning Areal (kvadrat-mil) Prosent av areal
Apache St. Johns 1879 69,423 1.17 % 11,218 9.84 %
Cochise Bisbee 1881 117,755 1.98 % 6,219 5.46 %
Coconino Flagstaff 1891 116,320 1.96 % 18,661 16.37 %
Gila Globe 1881 51,335 0.86 % 4,796 4.21 %
Graham Safford 1881 33,489 0.56 % 4,641 4.07 %
Greenlee Clifton 1909 8,547 0.14 % 1,848 1.62 %
La Paz Parker 1983 19,715 0.33 % 4,513 3.96 %
Maricopa Phoenix 1871 3,880,181 65.34 % 9,224 8.09 %
Mohave Kingman 1864 155,032 2.61 % 13,470 11.82 %
Navajo Holbrook 1895 97,470 1.64 % 9,959 8.74 %
Pima Tucson 1864 843,746 14.21 % 9,189 8.06 %
Pinal Florence 1875 179,727 3.03 % 5,374 4.71 %
Santa Cruz Nogales 1899 36,381 0.65 % 1,238 1.09 %
Yavapai Prescott 1865 167,517 2.82 % 8,128 7.13 %
Yuma Yuma 1864 160,026 2.69 % 5,519 4.84 %
Totalt: 15 5,938,664 113,997

Klima[rediger | rediger kilde]

Tørre Monument Valley i Colorado Plateau i det nordøstlige Arizona.
Coconino National Forest ved Flagstaff i Nord-Arizona.

Som følge av sitt store areal og variasjon i høyde har Arizona en stor variasjon i klimaforholdene. I de lavereliggende områdene er klimaet hovedsakelig tørt med svært varme somre og milde vintre. Klimaet er for det meste mildt fra høsten til tidlig vår, varierende fra ca 15 °C. November til februar er de absolutt kaldeste månedene. I denne tiden varierer oftest temperaturen mellom 4 og 24 °C, selv om frost ikke er sjeldent i enkelte deler av staten. I midten av februar begynner temperaturen å øke, og man får varme dager og kalde netter. Sommermånedene fra juni til september er svært tørre, og varmen varierer mellom 32 og 48 °C. Temperaturer på over 50 °C i ørkenområdene er ikke uvanlig i denne perioden. Som følge av et som regel tørt klima, er det høye temperatursvingninger mellom dag og natt i ørkenområdene. Svingningene kan være på så mye som 30 °C i sommermånedene.

Arizona har et gjennomsnittlig regnfall på 323 mm, som kommer i to regnsesonger, med kaldfronter fra Stillehavet. Dette skjer i løpet av vinteren og i monsunene på sommeren. Monsun-sesongen er som regel nærmere slutten av sommeren, ofte i juli eller august. Det er som følge av monsunene at store stormer, tornadoer og mye tordenvær oppstår i sommermånedene. Tornadoer og orkaner er svært sjeldne i Arizona, men begge deler har rammet delstaten flere ganger.

Den nordlige tredjedelen av Arizona har et høyereliggende landskap. Dette fører til et betydelig kaldere klima. Den kaldeste temperaturen som har vært i disse områdene er ukjent, men temperaturer under -20 °C er ikke uvanlig i fjellområdene. Dette skyldes hovedsakelig kalde vinder fra det nordlige USA og Canada. Uavhengig av den enorme klimavariasjonen, er hovedstaden Phoenix blant byene med flest varme dager i det sørlige USA. Her er en temperatur fra 30 til 40 °C vanlig året rundt.

By Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Dex
Flagstaff 43 / 16 46 / 19 50 / 23 58 / 27 68 / 34 79 / 41 82 / 50 80 / 49 74 / 42 63 / 31 51 / 22 44 / 17
Phoenix 67 / 45 71 / 48 76 / 51 85 / 58 94 / 67 104 / 75 107 / 81 105 / 80 99 / 75 88 / 63 75 / 50 70 / 44
Tucson 66 / 42 70 / 45 75 / 49 82 / 54 91 / 63 100 / 72 101 / 77 99 / 75 95 / 71 85 / 60 74 / 48 66 / 42
Winslow 47 / 21 54 / 26 62 / 31 70 / 37 79 / 45 90 / 54 93 / 62 90 / 61 84 / 53 72 / 40 58 / 29 47 / 21
Yuma 69 / 46 75 / 48 80 / 52 87 / 58 94 / 65 104 / 73 107 / 80 106 / 80 101 / 75 90 / 64 77 / 52 69 / 45
Kilde: National Weather Service

Politikk[rediger | rediger kilde]

Presidentvalgsresultater
År Republikansk Demokratisk
2012 53.65% 1,233,654 44.59% 1,025,232
2008 53.60% 1,230,111 45.12% 1,034,707
2004 54.87% 1,104,294 44.40% 893,524
2000 50.95% 781,652 44.67% 685,341
1996 44.29% 622,073 46.52% 653,288
1992 38.47% 572,086 36.52% 543,050
1988 59.95% 702,541 38.74% 454,029
1984 66.42% 681,416 32.54% 333,854
1980 60.61% 529,688 28.24% 246,843
1976 56.37% 418,642 39.80% 295,602
1972 61.64% 402,812 30.38% 198,540
1968 54.78% 266,721 35.02% 170,514
1964 50.45% 242,535 49.45% 237,753
1960 55.52% 221,241 44.36% 176,781

Arizona er, som samtlige amerikanske delstater, styrt av en guvernør. Guvernøren velges for en fireårstermin og kan i Arizona styre så mange terminer man velges, men ikke flere enn to terminer på rad. Arizona er en av de svært få delstatene som ikke har noen egen guvernørbolig. Dermed bor guvernøren i sin private bolig. Den nåværende guvernøren er Jan Brewer (R). Hun tok over etter Janet Napolitano (D) etter det amerikanske valget i november 2008.

Delstaten har hatt fire kvinnelige guvernører inkludert den nåværende. Dette er flere kvinner enn noen annen delstat noen gang har hatt tidligere. Arizonas to senatorer er John McCain og Jon Kyl, som begge representerer Det Republikanske Parti. John McCain stilte til presidentvalget mot Barack Obama (D) i 2008.

Arizonas representanter i Representantenes hus er Ann Kirkpatrick (D), Trent Franks (R), John Shadegg (R), Ed Pastor (D), Harry Mitchell (D), Jeff Flake (R), Raul Grijalva (D) og Gabrielle Giffords (D). Jim Kolbe (R) trakk seg fra kongressen i 2006. Gabrielle Giffords var den tredje kvinnen som representerte Arizona i Kongressen, og ble 8. januar 2011 skutt og hardt skadd under et politisk møte i Arizona. Gjerningsmannen var en 21 år gammel mann.[1]

Fra sin delstatsinnlemmelse frem til 1940-tallet var Arizona hovedsakelig dominert av Det demokratiske parti. Dette endret seg etter presidentvalget av Dwight D. Eisenhower (R) i 1952, og siden har det stemt republikansk ved alle presidentvalg, med et unntak, Bill Clinton (D) i 1996. I de seneste årene har også Det republikanske parti tatt over på så å si alle styrenivå i delstaten. De store innvandrerstrømmene til Phoenix og Tucson, har antakelig bidratt til at flertallet har stemt republikansk siden innvandringen startet på 1950-tallet. Dette kan ha vært et viktig bidrag til å holde republikanerne ved makten.

4. mars 2008 ble John McCain nominert til presidentvalget 2008. McCain ble da den andre presidentkandidaten fra Arizona noensinne. Den første var Barry Goldwater (R), som stilte opp og tapte imot Lyndon B. Johnson (D) ved presidentvalget i 1964.

Politikken er heldominert mellom kampen om de to største fylkene, Maricopa County og Pima County – fylkene der Phoenix og Tucson ligger. Fylkene har nesten 70 % av Arizonas totale befolkning og 34 av statens stemmere.

Maricopa County er hjem til 60 % av statens samlede innbyggere og mesteparten av statens stemmeberettige. Fylket har stemt republikansk i hvert presidentvalg siden 1948. Som en sterk kontrast har Pima County og Tucson som regel stemt demokratisk ved presidentvalgene.

Arizona var USAs første delstat til å stemme nei til homofilt ekteskap i 2006. Homofilt ekteskap er og har alltid vært ulovlig, men kunne ha blitt endret ved dette valget. I 2008 vedtok Arizona en ny lov, som direkte definerte ekteskap til og kun være en union mellom en kvinne og en mann. Samtidig ble det bestemt at avgjørelsen aldri skal kunne endres av dommere eller politiske forsamlinger.

Staten praktiserer dødsstraff, og i 2009 satt 126 personer på death row i Arizona. 23 personer har blitt avrettet siden 1976, og staten havner dermed på en 13. plass over statene i USA som avretter flest. De fleste avrettes ved hjelp av giftsprøyte, mens tidligere har både den elektriske stol, henging og gasskammer vært i bruk.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Wal-Mart er statens største private arbeidsgiver.

I 2006 hadde Arizona en total GSP (gross state product) på 232 milliarder amerikanske dollar. Dette tilsvarte en 17. plass sammenlignet med de andre delstatene i USA. Ifølge CIA World Factbook ville Arizona havnet på en 61. plass i verden, om den hadde vært en selvstendig nasjon. Dette tilsvarer at Arizona har en større økonomi enn land som for eksempel Finland, Irland og New Zealand.

Den gjennomsnittelige inntekten i delstaten er på 27 232 amerikanske dollar i året. Det tilsvarer en 39. plass i USA. Inntekten har tidligere vært høyere, men har minskes i de nyere årene. Kobber, bomull, tamfe, sitrusfrukt og turisme har lenge vært grunnlaget for økonomien. Arizona var lenge USAs største produsent av bomull. Kobber er enda den dag i dag en svært viktig bidragsyter til økonomien. Arizona hadde en blomstring i økonomien på 1950-tallet, og også i starten av 1990-årene. Sistnevnte var et resultat av storproduksjon av høyteknologisk utstyr, hovedsakelig produsert i Phoenix-området.

Den viktigste produksjonen i staten i disse dager er elektroniske produkter, hovedsakelig til bruk i kommunikasjons- og flyproduksjon. Arizona har en rekke kobbergruver, og over 50 % av den samlede kobberproduksjonen i USA kommer fra Arizona. Flere jordbruksprodukter er viktige for økonomien; viktigst er kreaturoppdrett, meierivarer og bomull.

Ellers er landbruket viktig. Arizona har det nest største landbruket i USA, bare overgått av Wyoming. Den største verdiskapningen i disse dager er høyteknologiske industrier, dataproduksjon og romfartsindustri. Gruvedrift er fortsatt også en viktig inntektskilde. Arizona har også en viss vannkraftproduksjon (6,8 mrd kWh i 2006), men den største energikilden er likevel kullkraft (40,1 mrd kWh) og kjernekraft (24 mrd kWh).

Den største arbeidsgiveren er myndighetene. Den største private arbeidsgiveren er butikkjeden Wal-Mart, med 17 343 ansatte i Arizona (2008). 7,27 % av inntektene i staten kommer fra motell/hotell-bransjen. Denne bransjen har vokst raskt i takt med de store tilstrømningene turister etter 1960-tallet.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 232,5 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,1% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 14,8% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 31.485 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Historiske folketall
Folketelling Folketall  %±
1860 6 482
1870 9 658 49.0 %
1880 40 440 318.7 %
1890 88 243 118.2 %
1900 122 931 39.3 %
1910 204 354 66.2 %
1920 334 162 63.5 %
1930 435 573 30.3 %
1940 499 261 14.6 %
1950 749 587 50.1 %
1960 1 302 161 73.7 %
1970 1 770 900 36.0 %
1980 2 718 215 53.5 %
1990 3 665 228 34.8 %
2000 5 130 632 40.0 %
2010 6 392 017 24.6 %

I 2006 hadde Arizona en befolkning på 6 166 318, som er en økning på 213 311 eller 3,6 % siden året før og en økning på 1 035 686 eller 20,2 % siden år 2000. Dette tallet inkluderer den naturlige veksten fra de siste tallene på 297 928 (594 062 fødsler minus 266 134 dødsfall). Innvandring fra land utenfor USA resulterte i 204 611 mennesker, og innvandringen fra andre delstater var på 541 283 mennesker. Befolkningstall 1. juli 2006 viste at Arizona var den raskest voksende delstaten i hele USA, med en befolkningsvekst på 3,6 % siden 2005, noe som overgår den tidligere staten, Nevada.

Mer enn halvparten (ca. 58 %) av delstatens innbyggere bor i byer med 100 000 eller flere innbyggere, noe som er av de høyeste urbaniseringsgradene i USA. Befolkningstettheten er på 21,54/km², noe som havner på en 33. plass i USA. Tallet er noe høyt som følge av store ubebodde ørkenområder i de sørlige delene av staten. Befolkningssenteret i Arizona er i Maricopa County, i byen Gilbert.

I følge tall fra U.S. Census i 2006, ser raseoppdelingen i Arizona slik ut: 59,7 % europeere, 3,8 afroamerikanere, 2,4 % asiater, 1,7 % blandet og 29,2 % hispanics. Delstaten har den tredje høyeste andelen av USAs urbefolkning. Dette tilsvarer 286 680 mennesker, som representerer mer enn 10 % av USAs totale urbefolkning på 2 752 158. Bare California og Oklahoma har flere bosatte indianere enn Arizona. Phoenix, Tucson, Prescott og Yuma er kjente for store grupper «native Americans».

De største opphavsgruppene i Arizona er meksikanere (21 %), tyskere, engelskmenn, irer og indianere. De sørlige og sentrale delene av staten har store meksikanske bosetninger. Særlig har fylkene Santa Cruz County og Yuma County store antall meksikanere. De sentralnordlige og nordøstlige fylkene har hovedsakelig innbyggere av engelsk opphav. De nordøstlige delene har også statens fleste indianere. Afroamerikanere har en relativ liten befolkningsandel i Arizona, men har vokset betydelig de seneste årene. Dette som følge av immigrasjon fra andre delstater, særlig California og nordøstlige deler av USA. Den afroamerikanske befolkningen i hovedstaden doblet seg mellom 1990 og 2005. Asiatere har hatt en stor påvirkning i byggingen av dagens samfunn. Særlig kinesere som kom til delstaten for å arbeide i gruvene og med å legge togskinner. Over 20 000 japanere, som hovedsakelig er bosatt i Phoenix og landbruksområder i Sør-Arizona, kom til delstaten etter andre verdenskrig.

Det er antatt at Arizona vil bli en «minority-majority state» innen år 2035. Dette om den nåværende befolkningsutviklingen fortsetter. Dette vil bety at delstaten vil få et flertall av nåværende minoriteter. Særlig er det meksikanere som er antatt å bli den største befolkningsgruppen. I 2003, for første gang, oversteg antall fødte hispanics antallet fødte hvite. Hawaii, California og Texas står også i fare for å få en majoritet minoriteter.

Engelsk er det eneste offisielle språket, men staten har en rekke andre minioritetsspråkelige. I år 2000 hadde 74,16 % av Arizonas befolkning engelsk som sitt morsmål. Spansk var på andreplass med 19,52 % og indianerspråket navajo på tredjeplass med 1,89 %. 4,5 % hadde et annet språk som sitt morsmål.

Over 70 % av delstatens befolkning er kristne. Dette ifølge en undersøkelse fra 2008 foretatt av Pew Forum on Religion and Public Life. 25 % av innbyggerne er katolikker, 23 % er evangelisk kristne, 22 % tilhører ingen religion, 15 % er protestanter, 4 % er mormonere, 1 % er jøder og 11 % tilhører andre religioner eller undergrupper av religioner. De fleste av dem kristne. L. Ron Hubbard, mannen bak scientologikirken, bodde i Phoenix under opprettelsen av scientologi. Det er bakgrunnen for at staten ofte kalles «Scientologiens hjemsted».

Kultur[rediger | rediger kilde]

Alice Cooper er en amerikansk rockeartist fra Phoenix, Arizona.

Arizona har hatt en mengde dansere og opptreere av ulik etnisitet. Det finnes også en mengde indianerkunst og gallerier i staten. De fleste av turistsuvenirene som produseres kjennetegner delstat]n med solnedganger, prærieulver og ørkenplanter. En rekke Western-Hollywood filmer, som for eksempel Billy Jack, U-Turn, Waiting to Exhale, Just One of the Guys, Can't Buy Me Love, Bill & Ted's Excellent Adventure, The Scorpion King, The Banger Sisters, Used Cars og Raising Arizona, er spilt inn i Arizona. Fire in the Sky, en science fiction-film fra 1993, er filmet i byen Snowflake. Klimakset i The Gauntlet, en Clint Eastwood-film ifra 1977, finner sted i Phoenix. Den kanskje mest kjente filmen som er spilt inn i Arizona, er Psycho av Alfred Hitchcock. Den er ikke bare innspilt i Phoenix, men hovedrollen er i tillegg fra byen. Noen TV-show som er spilt inn i Arizona inkluderer The New Dick Van Dyke Show, Alice, The First 48, Insomniac with Dave Attell, COPS og America's Most Wanted.

Arizona er kjent for mange tekster i western og county-sanger. Dette inkluderer blant annet Jamie O’Neils ballade «There Is No Arizona» og George Straits «Ocean Front Property». «Arizona» er navnet på en populær sang av Mark Lindsay (fra Paul Revere and the Raiders) som var en stor hit på nasjonalt plan vinteren 19691970. The Gin Blossoms, Chronic Future, Roger Clyne and the Peacemakers og Jimmy Eat World er av mange musikere som har startet sin karriere i Arizona. En rekke punkband har også sin opprinnelse herifra. Disse inkluderer blant annet JFA, The Feederz, Sun City Girls, Meat Puppets og Authority Zero. Running with Scissors, som er utviklerne av kanskje USAs mest omstridte videospill, holder til i Tucson, Arizona.

Sanger, sangskriver og gitarist Michelle Branch er fra Sedona. Chester Bennington, ledervokalisten i Linkin Park, og DJ Z-Trip er begge ifra Phoenix. Den kanskje aller mest kjente artisten derimot, er Alice Cooper, som blant annet har bidratt til å utvikle en musikksjanger. Andre kjente artister er countrystjernen Marty Robbins, folkemusikeren Katie Lee, Fleetwood Macs Stevie Nicks, CeCe Peniston, Rex Allen, American Idol-vinner Jordin Sparks og Linda Ronstadt.

Sport[rediger | rediger kilde]

Som følge av at Arizona har et godt klima og gode geografiske forhold for golfspilling, er delstaten hjem til en rekke stopp på PGA-touren. Kanskje spesielt kjent er FBR Open-turneringen som ofte går under navnet Phoenix Open i staten.

Med tre statlige universiteter og en rekke college, er collegesport svært utbredt i Arizona. Erkerivalene Arizona State University og University of Arizona kan dateres helt tilbake til innlemmelsen i USA. Arizona State University og University of Arizona er de eldste rivalene i National Collegiate Athletic Association (NCAA). Arizona har også en rekke andre populære idretter. Spesielt populært er amerikansk fotball og baseball, men det spilles også ishockey, softball, lacrosse og basket.

Arizona er hjem til en rekke baseballag, for eksempel Arizona Fall League og Arizona Winter League. Arizona Fall League ble opprettet i 1992 og er en av de mindre baseballagene i USA. Laget fikk eksponering da Michael Jordan startet sin baseballkarriere i Scottsdale Scorpions. Arizona Winter League ble opprettet i 2007 og er et profesjonelt baseballag som blant annet deltar i nordamerikanske Golden Baseball League. De fleste av kampene spilles på Desert Sun Stadium i fylkeshovedstaden i Yuma County, Yuma.

Staten er et populært sted for Major League Baseball-trening om våren, ettersom det er hjemstedet til Cactus League. Det eneste andre stedet i USA hvor vårtrening finner sted, er i Florida, som er hjemmet til Grapefruit League. Los Angeles Dodgers vil åpne sin vårtrening i Glendale, Arizona i 2009. Da blir laget det 14. som trener her om våren. Vårtrening for baseballspillere har vært en tradisjon i staten siden 1947, til tross for at staten ikke hadde noe stort lag på nasjonalt nivå på denne tiden.

Følgende profesjonelle sportslag holder til i Arizona:

Klubb Sport Lag Mesterskap
Arizona Cardinals Amerikansk fotball National Football League 0
Arizona Diamondbacks Baseball Major League Baseball 1 (2001)
Arizona Heat Softball National Pro Fastpitch 0
Arizona Rattlers Arena fotball Arena Football League 2 (1994,1997)
Arizona Sting Lacrosse National Lacrosse League 0
Arizona Sundogs Ishockey Central Hockey League 0
Phoenix Coyotes Ishockey National Hockey League 0
Phoenix Mercury Basketball Women's National Basketball Association 1 (2007)
Phoenix Roadrunners Ishockey ECHL 0
Phoenix Suns Basketball National Basketball Association 0
Tucson Sidewinders Baseball Minor League Baseball 1 (2006)
Yuma Scorpions Baseball Golden Baseball League 1 (2007)

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Offentlige skoler i Arizona er separert til ca. 220 lokale skoledistrikter. Til tross for statsinnbyggertallet på over 6,5 millioner innbyggere, har Arizona bare tre offentlige universiteter: University of Arizona, Arizona State University og Northern Arizona University. Universitetene er styrt av Arizona Board of Regents. Private universiteter i Arizona er dominert av en rekke større pro-profitt universiteter. Kun et tradisjonelt ingen-profitt privat college eksisterer i Arizona, Prescott College i Prescott, Yavapai County.

Offentlig universiteter[rediger | rediger kilde]

Offentlig college[rediger | rediger kilde]

Private universiteter og college[rediger | rediger kilde]

Kjente personer[rediger | rediger kilde]


Kjente band[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Bayless, Betsy, 1998, Arizona Blue Book, 1997-1998. Phoenix, Arizona.
  • McIntyre, Allan J., 2008, The Tohono O'odham and Pimeria Alta. Arcadia Publishing, Charleston, South Carolina. (ISBN 978-0738556338).
  • Miller, Tom (editor), 1986, Arizona: The Land and the People. University of Arizona Press, Tucson. (ISBN 0-8165-1004-0).
  • Officer, James E., 1987, Hispanic Arizona, 1536-1856. University of Arizona Press, Tucson. (ISBN 0-8165-0981-6).
  • Thomas, David M. (editor), 2003, Arizona Legislative Manual. In Arizona Phoenix, Arizona, Arizona Legislative Council. Google Print. Retrieved January 16, 2006.
  • Trimble, Marshall, 1998, Arizona, A Cavalcade of History. Treasure Chest Publications, Tucson, Arizona. (ISBN 0-918080-43-6).
  • Woosley, Anne I., 2008, Early Tucson. Arcadia Publishing, Charleston, South Carolina. (ISBN 0738556467).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kongressmedlem skutt – ABC Nyheter, 8. januar 2011.