Sulitjelma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sulitjelma
Sulitjelma
Sulitjelma
Land Norge Norge
Fylke Nordland
Kommune Fauske
Areal 0.53 km²
Befolkning 434[a] (2013)
Bef.tetthet 818,9 innb./km²
Postnummer 8230 Sulitjelma

Sulitjelma (pitesamisk: Sulisjælbmá, Sulidælbmá; lulesamisk: Sulisjielmmá; svensk: Sulitelma, populært kalt «Sulis») er et tettsted i Fauske kommune i Nordland. Tettstedet har 434 innbyggere per 1. januar 2013.

Sulitjelma ligger i en frodig innlandsdal 140 meter over havet på den nordlige bredden av Langvatnet. Sultitjelma er nesten helt omringet av fjell og isbreer. I tillegg til Låmivatnet, Kjelvatnet, og Muorkkejávrre er det flere innsjøer i nærheten øst og sør for tettstedet. Disse danner tilsammen Sulitjelmavassdraget. Blåmannsisen ligger nord for tettstedet.

Det er veiforbindelse via Fylkesvei 830 til Fauske 39 km vestover. Sulitjelma er den sørlige starten på Nordkalottruta. Sulitjelma og Omegn Turistforening har flere ubetjente hytter i fjellområdene rundt Sulitjelma. Sulitjelma kirke er fra 1899. Geir Lundestad er født i Sulitjelma.

Navnet Sulitjelma er av pitesamisk opprinnelse, med uklar betydning. En mulig tolkning er «Øyenes terskel», en annen er «Solens øye.»

Historie[rediger | rediger kilde]

Sulitjelma gruber 1894.

Sulitjelma har helt fra de tidligste tider vært et samisk område. Arkeologiske funn knytter samene til området over ett tusen år tilbake i tiden. Sommerbeite for tamrein er dokumentert tilbake til slutten av 1500-tallet.

Først i 1848 slo norske rydningsfamilier seg ned i Sulitjelma.

I 1858 ble det funnet kobber- og svovelkis i området og en begrenset undersøkelsesdrift ble drevet sporadisk. Først da den svenske industrimannen Nils Persson i 1887 sikret seg rettighetene til forekomsten ble det igangsatt gruvedrift av større omfang. Da undersøkelsesarbeidet slo fast at forekomsten var drivverdig ble Sulitelma aktiebolag etablert i 1891. Etter dette opplevde bedriften og stedet en nærmest eksplosjonsartet utvikling. Allerede tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet landets største bergverk og nest største industribedrift.

Gruveselskapet produserte både svovelkis og kobber. På det meste hadde selskapet 1 750 ansatte, dette var i 1913.

Sulitjelmabanen som gikk mellom Sulitjelma og Finneid ved Skjerstadfjorden, ble ferdigstilt i 1956. Før dette gikk transporten både med tog og dampskip.

I 1983 hjemfalt bergverkskonsesjonen til staten som dermed overtok gruvedrifta. Den siste rest av bergverksdrift i Sulitjelma ble lagt ned i 1991.

Sulitjelma var et sterk forurenset sted mens gruvevirksomheten pågikk, noe som gikk hardt ut over vegetasjonen. På 1980-tallet stod gruvene alene for 10% av Norges utslipp av svoveldioksid (SO2)[1]. Sulitjelma gruber sto på Statens forurensningstilsyn sin liste over de 10 mest forurensende virksomhter i Norge.

Næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Hotell- og kurssenter, samt annen turisme er næringsveier i dag. Sulitjelma besøksgruve gir et innblikk i tidligere tiders gruvedrift. Den nedlagte gruvebyen Jakobsbakken sør for tettstedet drives som ungdoms- og misjonssenter. Saulo lager pyntegjenstander basert på stein med kobbermalm.

Salten kraftsamband eier og driver Sjønstå kraftverk, Lomi kraftverk, Fagerli kraftverk og Daja kraftverk, alle i tilknytning til Sulitjelmavassdraget.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jakten på det røde gull

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sulitjelma – bilder, video eller lyd