Ametyst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ametyst
Generelt
Formel SiO2
Gruppe Nettverksilikat
Identifikasjon
Farge Lilla
Krystallsystem trigonal
Kløv Ingen
Hardhet (Mohs) 7
Strekfarge hvit
Tetthet 2,65
Andre mineraler
Liste over mineraler

Ametyst er en variant av kvarts, SiO2, som inneholder jern (Fe3+) og titan (Ti4+) og får derfor en fiolett farge. Den er den mest etterspurte varianten av kvarts. Steinen har en hardhet på 7 i Mohs skala (hardhetsskala). Smeltepunkt:1650 ± 75 ° C. Den har en 6 siders avsluttende pyramideform. Ametyst finnes i geodeform. I Norge finnes også ametyst i «druser» som er åpne hulrom i fjellet. Ametyst regnes som en halvedelsten og brukes ofte som smykke. I de norske kronjuveler er det flere fasettslipte ametyster. På eksponering for langtids oppvarming, blir ametysten gul. Gule kvartssmykker, kalt citrin, er gjerne brent ametyst, men får da en mørkere gultone enn naturlig citrin. Det er også syntetisk ametyst på markedet.

0,24 karat. Ametystring. 31 Brillianter. Hvitt gull.

Funn[rediger | rediger kilde]

I Norge er ametyst funnet på en rekke lokaliteter, og den beste ametysten er funnet ved Stange i Romedal i Hedmark. Der har man funnet ametyst i sprekker i granitt, som er fylt med svart leire. I denne sorte leiren har det utkrystallisert seg fine og ofte store ametystkrystaller. De er alt fra helt klare og grå til dyp lilla i farge, ofte med små pyrittkrystaller på. Kalsitt, både massiv og som krystaller, har også blitt funnet sammen med ametyst her.

Ametyst er også funnet på Gjøvik, i Fjellhallen ved Røverdalen. I 1994, da man bygde ut Fjellhallen i forbindelse med OLLillehammer, ble det funnet flotte stuffer med ametyst, dolomitt og barytt.

Fra Drammensmarka kom det på 90-tallet fine druser med ametyst og granater (Andraditt). Ved Liertoppen i Drammen ble det for et par år siden funnet flere druser med ametyst i forbindelse med utsprengning av en tomt.

Ved E18 ved Holmestrand fant man rundt 1996 flotte septer-ametyster under utbyggingen av Hanekleivtunnelen.

Haslestad Bruk A/S ved Hof i Vestfold har man funnet pene ametystkrystaller sammen med kalsitt helt siden slutten av 70-tallet. Disse krystallene blir opptil 5 cm og har ofte inneslutninger som er svakt røykfarget.

Ved Pålshaugen gruver i Feiring i Akershus har man funnet mange pene septer-ametyster med vakker lilla farge på toppene. Disse gruvene stammer fra tidlig 1800-tall, og her har krystaller av kvarts blitt funnet i mange varianter.

Myter[rediger | rediger kilde]

Grekerne og romerne bar steinen fordi de trodde ametyst ville hindre rus. Den har også blitt brukt som lykkestein i mange sammenhenger rundt om i verden.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet 'ametyst' kommer fra gresk og betyr 'uten rus'.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]