Sjeldne jordarter
Sjeldne jordarter – REE (engelsk: Rare Earth Elements, ordrett 'sjeldne jordgrunnstoffer') er en samlende betegnelse for inntil 17 ulike grunnstoffer og brukes noen ganger også om mineralene de danner.[1][2] Særlig omfattes grunnstoffene 21 scandium, 39 yttrium og lantanoidene: 57 lantan til 71 lutetium. Sjeldne jordarter er svært kompatible med bergartsdannende mineraler, og deres ioner er derfor noe av de siste som krystalliserer i residualsmelten. Da de samtidig er radioaktive, vil denne fraksjoneringen skape lokal oppvarming. Stoffene brukes i produksjonen av biler og en rekke forbruksvarer.
Folkerepublikken Kina stod i 2011 for inntil 97 prosent av verdensproduksjonen av flere av de sjeldne jordartene, men det er samtidig store reserver av slike råstoffer i Norge. I 2010 innførte Kinas regjering eksportrestriksjoner og utførselen av sjeldne jordarter sank med 40 prosent. Dette medførte en tidobling av prisene på verdensmarkedet fra 2009 til 2010, og er trolig motivert i kinesisk ønske om å tiltrekke seg industriproduksjon som er avhengig av disse råvarene.[2] Året etter avga WTO en foreløpig kjennelse om at Kinas eksportrestriksjoner brøt med landets forpliktelser som WTO-medlem, etter klagemål fra USA, EU og Mexico. I 2012 gikk også Japan med i en formell stevning av Kina for WTO, som midt i mars fikk en seksti dagers frist til å imøtegå beskyldningene.
På Månen inngår de sjeldne jordarter i KREEP, som er et akronym for bestanddelene K, REE og P.
Liste over sjeldne jordarter[rediger]
| Atomnummer | Navn | Etymologi |
|---|---|---|
|
|
Scandium | latin Scandia; Skandinavia |
|
|
Yttrium | etter Ytterby gruve i Sverige |
|
|
Lantan | gresk lanthanon; «jeg er gjemt» |
|
|
Cerium | etter den romerske fruktbarhetsgudinnen Ceres |
|
|
Praseodymium | gresk praso; «porregrønn» tvilling |
|
|
Neodymium | gresk neo; «ny» tvilling |
|
|
Promethium | etter Prometheus som gav menneskene ilden i gave |
|
|
Samarium | Vasilij Samarskij-Bykhovets oppdaget den sjeldne jordartsmalmen samarskit. |
|
|
Europium | Demarcay isolerte grunnstoffet og oppkalte det etter Europa |
|
|
Gadolinium | etter Johan Gadolin (1760-1852) fordi han undersøkte sjeldne jordarter |
|
|
Terbium | etter Ytterby gruve i Sverige |
|
|
Dysprosium | gresk dysprositos; «vanskelig å få tak i» |
|
|
Holmium | latinsk Holmia; Stockholm. |
|
|
Erbium | etter Ytterby gruve i Sverige |
|
|
Thulium | etter det mytiske landet Thule. |
|
|
Ytterbium | etter Ytterby gruve i Sverige |
|
|
Lutetium | latinsk Lutetia, romernes navn for Paris. |
Referanser[rediger]
- ^ Redigert av N.G. Connelly og T. Damhus (med R.M. Hartshorn og A.T. Hutton), red. (2005). Nomenclature of Inorganic Chemistry: IUPAC Recommendations 2005. Cambridge: RSC Publ.. ISBN 0-85404-438-8. http://www.iupac.org/publications/books/rbook/Red_Book_2005.pdf. Besøkt 2012-03-13.
- ^ a b «Norge kan tjene på konflikt» – Aftenposten 15. mars 2012, side 6.
