Punjab
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Punjab (uttales pandjaab) er en region på begge sider av grensen mellom India og Pakistan.
Tidligere var området en enhet, men er nå splittet mellom to de to statene. Den indiske delen dekker (etter utskillelsen av den nye provinsen Haryana på 44 212 km² i 1966) et område på 50 362 km², mens regionen i Pakistan er på 205 344 km². Befolkningen er på 24 millioner (2000) i India og ca. 79,4 millioner (2003) i Pakistan.
Navnet Punjab betyr «landet med fem elver» og er satt sammen av de persiske ordene panj som betyr «fem» og aab som betyr «vann». Elvene, som alle ligger i elva Indus' nedslagsfelt, er Beas, Chenab, Jhelum, Ravi og Sutlej. De fem elvene samler seg etterhvert i elva Panjnad (som kommer av panj (som ovenfor) og nadi, som også kan bety «kanal» eller «elv»), som munner ut i Indus nær byen Mithankot.
Punjab, både den indiske og pakistanske delen, er et kornkammer. Sukkerrør, korn, ris og andre matvareprodukter dyrkes her og de fleste innbyggerne jobber i landbruket.
Det var også her sikh-religionen startet.
