Punjab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Punjab, 1903
Punjabprovinsen, 1909

Punjab (punjabi: ਪੰਜਾਬ, پنجاب, urdu: پنجاب, hindi: पंजाब), også skrevet Panjab (persisk: پنجاب, panj-āb, «fem vann (elver)», uttales pandjaab).

Tidligere var området en enhetlig stat, men er nå splittet mellom India og Pakistan. Den indiske delen dekker (etter utskillelsen av den nye provinsen Haryana på 44 212 km² i 1966) et område på 50 362 km², mens regionen i Pakistan har et areal på 205 344 km². Befolkningen er 24 millioner (2000) i India og ca. 79,4 millioner (2003) i Pakistan.

Navnet Punjab betyr «landet med fem elver» og er satt sammen av de persiske ordene panj som betyr «fem» og aab som betyr «vann». Elvene, som alle ligger i elva Indus' nedslagsfelt, er Beas, Chenab, Jhelum, Ravi og Sutlej. De fem elvene samler seg etterhvert i elva Panjnad (som kommer av panj (som ovenfor) og nadi, som også kan bety «kanal» eller «elv»), som munner ut i Indus nær byen Mithankot.

Punjab, både den indiske og pakistanske delen, er et kornkammer. Sukkerrør, korn, ris og annen mat dyrkes her og de fleste innbyggerne jobber i landbruket.

Det var også her sikh-religionen startet.

Se også[rediger | rediger kilde]