Flom
Flom (av norrønt: flaumr) oppstår når vannstanden i innsjøer og/eller vassdrag stiger utover det normale og flommer ut over landmasser som ellers er tørre. Flom oppstår normalt i forbindelse med snøsmelting og langvarig eller særdeles kraftig nedbør, men kan også oppstå av andre årsaker. For eksempel ved stormflo eller om en demning brister eller lignende. Flom er allikevel ikke ensbetydende med oversvømmelse, selv om det ofte blir en følge.
Innhold |
Etymologi [rediger]
Ordet flom kan spores tilbake til det norrøne uttrykket flaumr. Formen kan ha oppstått fra det germanske uttrykket flauma, men det eksisterer ingen skriftlige kilder som kan dokumentere dette.[1] Begrepet er ikke synonymt med det engelske uttrykket flood, som betegner både flom og annen oversvømmelse.
Flomdefinisjoner [rediger]
Flom defineres ofte kvantitativt i forhold til størrelse og statistisk gjentaksintervall. En middelflom (normal flom) defineres som gjennomsnittet av høyeste døgnmiddelvannføring hvert år i en hel årrekke. Enkelte år kan flommen bli større enn middelflommen. Slike flommer deles inn statistisk gjennom en risikovurdering, basert på risikoen for gjentak (gjentaksintervallen). En 100-årsflom har således statistisk sett 1% sannsynlighet for å opptre årlig, mens en 10-årsflom har 10% sannsynlighet osv. Om en 100-årsflom opptrer et år, så er det altså fortsatt 1% sjanse for at det vil skje igjen neste år.
I forbindelse med endringer i rutinene for flomvarsling fra NVE,[2] er det definert kriterier for henholdsvis flom, storflom og ekstremflom:
- Flom: Vannføring i nivå mellom middelflom og 10-årsflom
- Storflom: Vannføring mellom 10-årsflom og 100-årsflom
- Ekstremflom: Vannføring større enn 100-årsflom
Vårflom [rediger]
I land med snødekke om vinteren er det vanlig med vårflom når snøsmeltingen begynner. Typiske vårflommer varer gjerne i to til tre uker. Regn under snøsmeltingen vil øke flommen. I Norge har noen av de største flommene vært slike kombinasjonsflommer, for eksempel den såkalte Vesleofsen (av. norr. ofsi som betyr overdrivelse, overveldende mengde, uvær, storm.) i 1995 og Storofsen i 1789.
Det er vanlig med vårflommer over hele Norge. De store elvene på Østlandet har lang reaksjonstid på grunn av store og trege nedbørfelt, med arealet fordelt på et stort høydeintervall. Vårflommer er mest typisk, men høstflommer forekommer.
Høst- og vinterflom [rediger]
Høst- og vinterflommer kan oppstå når store varme- og vanndampmengder kommer inn over land, med påfølgende nedbør i form av regn, som kan bidra til rask smelting av breer og snø. Ytre deler av Vestlandet har ofte brå flommer på senhøsten og om vinteren.
Skadeflom [rediger]
Flom kan gjøre stor skade, men også være nyttig når den tilfører vann og næringsstoffer til ellers uttørkede områder, slik tilfellet har vært opp gjennom historien i Nildalen. Skadeflommer kan forhindres eller begrenses gjennom regulering av vassdragene, for eksempel ved å bygge diker og demninger. Man kan dessuten påvirke vannbanen gjennom hogst og drenering.
I naturlige vassdrag vil det normalt forekomme oversvømmelser med et gjentaksintervall på to til ti år, dersom det ikke er gjort forebyggende tiltak. Når gjentaksintervallet beregnes fra 50 til 100 år, vil skadene kunne bli betydelige. Flommer med et gjentaksintervall i størrelseorden 500 år eller mer er katastrofeflommer som blir husket i generasjoner.
Historiske flomkatastrofer [rediger]
Katastrofeflommen i Kina i 1931 er trolig den verste i manns minne. Dødstallene har ikke latt seg verifisere. Kinesiske myndigheter hever at antallet død var cirka 145 000, mens vestlige kilder anslår at mellom 3,7 og 4 millioner mennesker døde.[3][4]
Fra Norge er Storofsen (spesielt i Glomma og Gudbrandsdalslågen) i juli 1789, Ofsen eller storflaumen i Gudbrandsdalslågen og sentrale fjellstrøk i Sør-Norge i juni 1860, og ekstremflommene i Skiensvassdraget i juni 1927, Fosen i januar 1932 og Gaula i august 1940 eksempler på slike flommer.
Forhistoriske flomkatastrofer [rediger]
Fra Bibelen kjenner man til Syndfloden, som trolig har sitt utspring i virkeligheten. Den lar seg imidlertid vanskelig dokumentere. I år 638 fvt. skal Nildalen ha blitt «forandret til et hav» som følge av en enorm flomkatastrofe, men heller ikke denne hendelsen lar seg dokumentere i dag.
Jøkullaup [rediger]
Jøkullaup (av isl. jökulhlaup) er en spesiell type flom som inntreffer ved uttapping av bredemte sjøer. Fenomenet oppstår når bredemningen smelter eller gir etter for vannmassene. Årsaken kan være vulkansk virksomhet. Et kraftig jøkullaup fant sted i 1996 etter uttapping av Grímsvötn under Vatnajökull på Island.
Flomvarsel (midlere årsflom) [rediger]
Ulike land kan ha ulike rutiner for varsling av flom. I Norge er det Flomvarslingen til Hydrologisk avdeling i NVE som varsler, og flom varsles når vannføring går over midlere årsflom - altså middelverdien av største vannføring hvert år. Et nivå som i gjennomsnitt overskrides hvert andre til tredje år.
Norske storflommer [rediger]
Listen med norske storflommer er ikke komplett,[5]
- Gammelofsen, en ekstremflom som rammet Gudbrandsdalen for omkring 2100-2200 år siden
- 1340-tallet: Digerofsen – ekstremflom som blant annet rammet Vågåmo.
- 1789: Storofsen – ekstremflom (500-årsflom) på Østlandet i juli 1789. Flommen var på sitt verste 22.–23. juli. Den utgjorde et slags «klimatisk klimaks» under «Den lille istida» på 1600–1700-tallet. 61–80 omkomne.
- 1860: Ofsen (storflaumen) – ekstremflom på Østlandet, Sørlandet og Nordvestlandet. Tolv omkomne.
- 1927: Ekstremflom i Drammenselva, Skienselva og på Sørlandet. Seks omkomne.
- 1967: 100-årsflom på Østlandet i mai og juni; største siden 1860.
- 1995: Vesleofsen– ekstremflom (200–300-årsflom) på Østlandet, spesielt i Glommavassdraget. Én person omkom.
- 2006: Skadeflom som rammet Nord-Trøndelag i tidsrommet 31. januar – 2. februar 2006. Én person omkom.
Referanser [rediger]
- ^ (2000). Våre arveord – Etymologisk ordbok. Novus forlag, Instituttet for sammenlignende kulturforskning, Oslo.
- ^ jf. kap. 7 NOU 1996: 16, 3.2 Definisjoner av flom
- ^ Pietz, David (2002): Engineering the State: The Huai River and Reconstruction in Nationalist China 1927–1937. Routledge. ISBN 0-415-93388-9. s. xvii, s. 61–70.
- ^ Glantz, Mickey & Glantz, Michael H (2003): Climate Affairs: A Primer. Island Press. ISBN 1-55963-919-9. s. 252.
- ^ Bård Andersen: Flomsikring i 200 år. Norges vassdrags- og energiverk 1996. ISBN 82 410 0263 7
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
