Dynamitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred Nobel, svensken som oppfant dynamitt

Dynamitt er et sprengstoff som består av nitroglyserin som aktivt stoff, som adsorberes i kiselgur (leireaktig jord) og andre tilsatsmaterialer. Dynamitt ble oppfunnet av svensken Alfred Nobel i 1863 og videreutviklet til produksjon i Krümmel (Geesthacht, Schleswig-Holstein, Tyskland) og patentert i 1867. Bruksområdene er flere, blant annet i veibygging og store tunnelarbeider. Dynamitt kan også brukes til sprengning under vann. Den ble normalt solgt i dynamittgubber på 2,5 cm i diameter og 20 cm lengde for å passe vanlige fjellboringshull. Dynamitt ble testet ut i Norge allerede i 1868.

Dynamitt er forskjellig fra krutt ved at stoffet detonerer. Det betyr at antenning skjer ved en sjokkbølge som forplanter seg fortere enn lydens hastighet i mediet. Sjokkbølgen komprimerer stoffet, og gir temperaturøkning til antenningspunktet. Krutt forbrenner ved termisk ledning under lydens hastighet i stoffet. Detonasjonen må igangsettes med en fenghette.

I dag framstilles en rekke forskjellige sprengstoffer som oftest ikke er dynamitter. Dette gjelder blant annet trinitrotoluen (TNT), plastiske sprengstoffer og slurry som ikke er basert på adsorbert nitroglyserin. Dette er fordi slike sprengstoffer ofte er sikrere i transport og bruk og fordi dynamitt kan bli ustabilt ved lagring fordi nitroglyserin kan svette ut. Den er derfor videreutviklet ved adsorbsjon i nitrocellulose som også kalles cordit.