Datong (Shanxi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trommetårnet i Datong
Datongs beliggenhet i provinsen Shanxi

Datong (kinesisk: 大同; pinyin: Dàtóng; W.-G.: Ta-t'ung, EFEO: Ta-t'ong) er en kinesisk storby i provinsen Shanxi i det nordlige Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås til 1,4 millioner. Den er også en by på prefekturnivå.

Datong er en viktig industriby og et jernbaneknutepunkt i et område rikt på kullforekomster. Byen er sterkt industrialisert.

Tidligere het byen Pingcheng, og var hovedstad i det nordlige Wei-kongedømmet (400- og 500-tallet).

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Kalksteinsgrotter ved det nærliggende Yungang (Yunganggrottene) har buddhistisk kunst fra samme periode; grottene er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Historie[rediger | rediger kilde]

Takmalerier i Yunganggrottene
Buddhastatuen i 14. grotte i Yungang

Arkeologiske funn i Datong viser at det var menneskelig bosetting der så tidlig som i eldre steinalder, dvs. for ca. 100.000 år siden. Under vår- og høstannalenes tid (春秋时), 771-475 f.Kr, bodde forskjellige nomadiske folk i området. Under de stridende staters tid (战国时代) 475-221 f.Kr. tilhørte Datong Zhaoriket (赵国), og mange soldatleirer og murer ble bygd. År 200 f.Kr. ble Liu Bang (刘邦), grunnleggeren av Handynastiet (汉朝), beleiret i syv dager av hunnerne (匈奴) ved Pingcheng (平城), dagens Datong.

I 386 begynte en av de viktigste periodene i Datongs historie. Det var da et av de kinesiske minoritetsfolkene, Xianbei 鲜卑, under Tuobaklanen (拓跋) klarte å forene størstedelen av Kina nord for Gulelven, og grunnla det nordlige Wei-dynasti (北魏) med Datong som hovedstad. I 494 ble hovedstaden flyttet fra Datong til Luoyang (洛阳) etter et opprør. Under Datongs tid som hovedstad ble Datong ikke bare det nordlige Kinas politiske, økonomiske og kulturelle sentrum, men også en av verdens største metropoler der forskjellige kulturer fra India og fra sentralasiatiske land smeltet sammen med de kinesiske, noe som tydelig fremgår av utsmykningene i Yunganggrottene.

Etter at Tuobaturkene hadde forenet det nordlige Kina og etablert hovedstaden for Det nordlige Wei i Datong antok keiseren buddismen som religion. Den stod allerede sterkt blant lokalbefolkningen. Dette kan ha skjedd både av religiøse og av økonomiske og politiske grunner. Buddistiske munkar kom til å virke som politiske rådgivere og skulle også bidra til en sammensmeltning av religion og politikk ved det at de identifiserte keiseren med Tathagata Buddha. Et viktig unntak fra denne linjen var under keiser Taiwu (424-452) som var influert av konfucianisme og daoisme og anklaget de buddhistiske prestene for å konspirere mot den politiske orden. Under Taiwus styre ble flere templer, bilder og skrifter ødelagt.

Keiser Wencheng, som var Taiwus barnebarn, endret denne politikken i 452 og gav raskt store gaver til buddhistiske formål, noe som la grunnen for Yunganggrottene.

Under Liaodynastiet (辽, 907-1125) og Jindynastiet (金代, 1115-1234) nådde Datongs befolkning en topp samtidig som den økonomiske utviklingen nådde nye høyder.

Under Mingdynastiet (明朝, 1368-1644) var Datong en viktig by for forsvaret av Kina, og det finnes mange fort og murer bevart fra denne tiden.

I 1937 ble Datong inntatt av japanske militærstyrker, og det var mye motstand mot japanerne i området under den annen sino-japanske krig.

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Fra gamlebyen i Datong

Byprefekturet Datong har jurisdiksjon over 4 distrikter (区 ) og 7 fylker (县 xiàn). Gruvedistriktet (矿区 'Kuang') består i hovedsak av separate gruveområder rundt om i byområdet.

Kart
Datong mcp.png
# Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning (2003 est.) Areal (km²) Tetthet (/km²)
Distrikter
1 Bydistriktet 城区 Chéng Qū 580 000 46 12 609
2 Gruvedistriktet 矿区 Kuàng Qū 440 000 62 7 097
3 Nanjiao 南郊区 Nánjiāo Qū 280 000 966 290
4 Xinrong 新荣区 Xīnróng Qū 110 000 1 006 109
Fylker
5 Yanggao 阳高县 Yánggāo Xiàn 290 000 1 678 173
6 Tianzhen 天镇县 Tiānzhèn Xiàn 210 000 1 635 128
7 Guangling 广灵县 Guǎnglíng Xiàn 180 000 1 283 140
8 Lingqiu 灵丘县 Língqiū Xiàn 230 000 2 720 85
9 Hunyuan 浑源县 Húnyuán Xiàn 350 000 1 965 178
10 Zuoyun 左云县 Zuǒyún Xiàn 140 000 1 314 107
11 Datong 大同县 Dàtóng Xiàn 170 000 1 501 113

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Kullindustri i Datong

Kull dominerer i prefekturets økonomi. De største lokale bedriftene virker innen kol, elektrisitet, industriproduksjon, kjemi, medisin, metallindustri, bygningsindustri og turistindustri.

Datongs styrke når det gjelder forskning og utvikling finnes innen områdene industriproduksjon, jordbruk og medisin. IT-kommunikasjonen er god i Datong, dels gjennom optiske fiberkabler og gjennom satellitt.

Datong har lokale kommersielle banker og forsikringsselskaper. I Datongs spesielle økonomiske sone som ble etablerts i 1992 finnes (2009) ca. 330 selskap på et areal på 8,2 kvadratkilometer. Mange utenlandske selskap har ivestert store penger i området.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Datongs jernbanestasjon

Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa.

Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cotterell, Arthur (2008). The Imperial Capitals of China: An Inside View of the Celestial Empire. Pimlico, London. ISBN 9781845950101.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Datong – bilder, video eller lyd