Aksjeselskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stiftet i 1602, Det nederlandske ostindiske kompani var en banebrytende modell for aksjeselskap i den moderne kapitalismens fremvekst.[1][2] Selskapet blir ofte ansett å være verdens første permanent organiserte aksjeselskap, med en permanent aksjekapital og begrenset ansvar.[3][4][5][6][7][8][9]

Et aksjeselskap (forkortet AS, nynorsk også aksjelag, forkortet AL, tradisjonelt lutlag, forkortet LL eller L/L) er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Denne må være på minst 30 000 kroner. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier (selskapsvedtektene kan spesifisere enkelte aksjer som stemmerettsløse, såkalte «B-aksjer»).

Et aksjeselskap ledes av et styre som velges av generalforsamlingen. Styret tilsetter daglig leder, i mange tilfeller kalt administrerende direktør, og holder oversikt over selskapets økonomi.

Bakgrunn for aksjeselskapsformen[rediger | rediger kilde]

Før reguleringen av aksjeselskap, var selskapets gjeld og forpliktelser også eiernes personlige gjeld og forpliktelser. Dette medførte at det var en stor risiko ved å overlate ledelsen av selskapet til eksterne (profesjonelle) ledere, fordi eierne da ville ha en ubegrenset gjeld hvis selskapet gikk konkurs.

Dette la en sterk demper på investeringer og selskapsetableringer, og førte til at de fleste selskaper ble drevet som små familieeide foretak. Aksjeselskapsformen muliggjorde profesjonell (ansatt) ledelse og spredt eierskap som ikke var enekontrollert av enkeltfamilier. Økonomihistorikere (som for eksempel Alfred D. Chandler) har hevdet at organisatoriske oppfinnelser som aksjeselskapet var like viktig for industrialiseringen som tekniske oppfinnelser.

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Aksjeselskap i Norge

Aksjeselskapformens utvikling i Norge[rediger | rediger kilde]

Partrederiet var en populær finansieringsmetode under veksten i handelsflåten på 1800-tallet. Denne selskapsfinansieringsformen hadde klare likheter med den senere aksjeselskapsformen, i og med at et stort antall selskapsdeltakere kunne skyte inn henholdsvis (finans-)kapital, arbeidskraft eller råmaterialer for å bygge og utruste skip, og få avkastning i henhold til innskudd. I 1910 var det 1600 aksjeselskaper i Norge, mot 350 i 1891.[10]

Skillet AS / ASA[rediger | rediger kilde]

Aksjelovene av 1910 og 1976 hadde operert med samme regler for store og små selskaper. Mange europeiske land hadde tidlig etablert et skille mellom selskaper med liten aksjespredning og selskaper som omsatte eierandelene mot allmennheten på børs. I 1997 ble det innarbeidet et EU-direktiv som etablerte et skille mellom aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Et aksjeselskap skal ha en minimum aksjekapital på 30 000 kroner som skal være fordelt likt på én eller flere aksjer.

Et allmennaksjeselskap (forkortet ASA) er en betegnelse beregnet på aksjeselskaper med mange aksjeeiere. I et allmennaksjeselskap kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets – allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 1 million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. Blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper stiftet etter 1. januar 2006 skal det være et minimumsantall av hvert kjønn tilnærmet 40 prosent. Allmennaksjeselskaper som er stiftet før 1. januar 2006 får to år på seg før de må oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon.

I Norge kan allmennaksjeselskap noteresOslo Børs. Det er opp til selskapet selv å søke om å bli tatt opp til notering på Oslo Børs, men selskapet må oppfylle gjeldende krav som blant annet omfatter antall eiere, antall aksjer og størrelse. Et selskap ønsker som regel å noteres på børsen for å få tilgang til et større marked for aksjen og enklere tilgang til kapital ved en emisjon.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Aksjeselskap Allmennaksjeselskap
Aksjespredning tilpasset selskaper med liten aksjespredning (få eiere) tilpasset selskaper med stor aksjespredning (stort antall eiere)
Hensyn ivaretar aksjonærenes ønske om fleksibilitet i organiseringen av selskapet ivaretar investorenes interesse om likebehandling og kapitalbeskyttelse
Minimum aksjekapital 30 000 kr 1 000 000 kr
Børsnotering kan ikke børsnoteres kan børsnoteres
Emisjon kun rettet emisjon også emisjon mot allmennheten
Aksjer registrert i verdipapirregister kan være i verdipapirregister må være registeret i verdipapirregister
Aksjeklasser Vedtektene kan regulere aksjeklasser fritt maksimalt 50% stemmerettsløse aksjer "B-aksjer"
aksjenes omsettlighet aksjene kan ikke omsettes med mindre vedtektene åpner for det aksjene kan omsettes fritt med mindre vedtektene hindrer det

Ideelt aksjeselskap[rediger | rediger kilde]

I et ideelt aksjeselskap er målet om profitt satt til side til fordel for et annet formål. Eierne kan ikke ta utbytte, men selskapet reguleres allikevel av aksjeloven.

Andre land[rediger | rediger kilde]

Mange land har tilsvarende selskapsformer, for eksempel:

  • Den europeiske union: Societas Europaea, forkortet SE
  • Latvia: Akciju Sabiedrība, forkortet AS
  • Danmark: Aktieselskab, forkortet ⅍
  • Sverige: Aktiebolag, forkortet AB
  • Finland: Osakeyhtiö, forkortet OY
  • Færøyene: Partafelag, forkortet P/F
  • England: Public limited company, forkortet plc, PLC eller Ltd.
  • Spania: Sociedad Limitada, forkortet SL
  • Frankrike: Société Anonyme, S.A./SA
  • Italia: Società per azioni, forkortet S.p.A.
  • Tyskland, Østerrike, Sveits: Aktiengesellschaft, AG og Gesellschaft mit beschränkter Haftung, GmbH
  • Nederland: Besloten Vennootschap, B.V. og Naamloze Vennootschap, N.V.
  • Polen: Spółka Akcyjna, forkortet S.A.
  • Hellas: Ανώνυμη Εταιρεία, Α.Ε.
  • USA: Corporation, forkortet Inc. eller Corp.
  • Japan: Kabushiki kaisha [eller mer alminnelig Kabushiki gaisha], 株式会社, forkortet K.K.
  • Russland: Акционерное общество, forkortet АО (står før firmanavnet)
  • Romania: Societate pe acțiuni, forkortet S.A.
  • Estland: Aktsiaselts, forkortet AS.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morck, Randall; Yeung, Bernard: Agency Problems and the Fate of Capitalism. (Cambridge, MA: National Bureau of Economic Research, Working Paper No. 16490, Issued in October 2010)
  2. ^ Funnell, Warwick; Robertson, Jeffrey: Accounting by the First Public Company: The Pursuit of Supremacy. (Routledge, 2013, ISBN 0415716179)
  3. ^ Steensgaard, Niels (1982), 'The Dutch East India Company as an Institutional Innovation,'; in Maurice Aymard (ed.), Dutch Capitalism and World Capitalism / Capitalisme hollandais et capitalisme mondial (Studies in Modern Capitalism / Etudes sur le capitalisme moderne), pp. 235–257
  4. ^ Hawley, James P.; Williams, Andrew T.: The Rise of Fiduciary Capitalism: How Institutional Investors Can Make Corporate America More Democratic. (University of Pennsylvania Press, 2000, ISBN 9780812235630), p. 44
  5. ^ Ferguson, Niall (2002). Empire: The Rise and Demise of the British World Order and the Lessons for Global Power, p. 15.
  6. ^ Smith, B. Mark (2003). A History of the Global Stock Market: From Ancient Rome to Silicon Valley. (University of Chicago Press, ISBN 9780226764047), p. 17
  7. ^ Von Nordenflycht, Andrew (2011), 'The Great Expropriation: Interpreting the Innovation of “Permanent Capital” at the Dutch East India Company,'; in Origins of Shareholder Advocacy, edited by Jonathan G.S. Koppell. (Palgrave Macmillan, 2011), pp. 89–98
  8. ^ Clarke, Thomas; Branson, Douglas (2012). The SAGE Handbook of Corporate Governance (Sage Handbooks). (SAGE Publications Ltd., ISBN 9781412929806), p. 431
  9. ^ Vasu, Rajkamal (November 19, 2017). The Transition to Locked-In Capital in the First Corporations: Venture Capital Financing in Early Modern Europe. (Kellogg School of Management, Northwestern University)
  10. ^ Jostein Nerbøvik: Norsk historie 1860-1914 s. ISBN 978-82-521-5548-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]