Sootkanalen (slusesystemet)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°53′26,876″N 11°51′29,506″Ø Sootkanalen er en kanal for frakt av tømmer motstrøms slik at tømmeret kunne komme fra Eidskog til Høland, fra Mangenvassdraget (som ender opp i Sverige) og over i Haldenvassdraget.

Den nedre delen av kanalen følger grovt sett løpet til Skjølåa mellom sjøene Skjervangen (176 moh.) og Mortsjølungen (201 moh.) i Vestmarka i Eidskog gjennom Steintjenn (189 moh.). Denne delen utgjør Norges eldste sluseanlegg. Videre frakt av tømmeret skjedde med en kombinasjon av tømmerrenner og hestedrevet jernbane (Grasmobanen) til tømmeret nådde sjøen Setten i Setskog i Aurskog-Høland. Deler av tømmerrenna i Hvervselva er fortsatt synlig langs 21.

Kanalen er bygd i tidsrommet fra 1847 til 1849 av til sammen 600 mann. Arbeidet ble ledet av Engebret Soot (17861859) som var fløtningsinpektør i Haldenvassdraget. Han utførte også flere andre store kanalarbeider og ble for dette tildelt Borgerdådsmedaljen i 1854. Kanalen, som ble åpnet 20. juli 1849, er 1,5 km lang og hadde opprinnelig 15 sluser. Ei sluse til ble bygd senere sånn at det nå er rester etter 16. Slusene er bygd av steinblokker fra elveleiet og ble tettet med rosentorv. Innvendig var de kledt med bord. Ingen av slusekamrene er like, men alle har samme volum. Kanalen var i drift fram til 1932. Toppåret var 1920 da 222 768 stokker passerte anlegget.

Slusene[rediger | rediger kilde]

Sluse nr 4 Sverige sett fra sluse nr 5 Konstitution. Sverige er ødelagt fordi det er bygd en veibru over slusa
Sluse nr 5 Konstitution
Sluse nr 6 Fredrikshald
Restene av sluse nr 7 Statsraad Stang og sluse nr 8 Professor Schweigaard (øverst)

De forskjellige slusekamrene fikk egne navn, mange oppkalt etter personer med viktige verv i den tiden. Alle slusekamrenes navn er angitt i fløteretninga nedenfra og opp:

  1. Andreas Wiel (bygd senere)[1]
  2. Norge
  3. Kongen
  4. Sverige
  5. Konstitution
  6. Fredrikshald
  7. Statsraad Stang
  8. Professor Schweigaard
  9. General Birch
  10. Peter Anker
  11. Pastor Faye[2]
  12. Truls Wiel
  13. Lensmand Haneborg
  14. Dines Soot (sønn av Engebret Soot)
  15. Caroline Soot (datter av Engebret Soot)
  16. Halvor H. Jensen


Kart[rediger | rediger kilde]

Kart som viser hvor slusene var plassert. Skiltet avkjøring fra 21 ved Monsrud, 900 meter til infotavle.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nilssen, Per Erik s. 117, stavet: Andreas Viel
  2. ^ Nilssen, Per Erik s. 117, stavet Postmeister Faie

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Nilssen, Per Erik (2002). Der skogen suser milevid (norsk). Mysen: Aurskog-, Høland- og Setskog Historielag. ISBN 82-996347-0-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]