Sluse
 | Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
En sluse, eller et sluseanlegg, er en innretning som muliggjør heving og senking av båter og andre vanngående fartøy fra ett vannivå til et annet, slik at forsering av høydedrag, stryk eller dammer kan gjøres uten lange omveier, tunneler eller akvedukter.
Virkemåte[rediger | rediger kilde]
I hver ende av en sluse er det en port. Når en båt skal oppover en elv eller kanal, seiler den inn i slusen i den nedre porten. Denne lukkes, og slusen fylles med vann fra det øvre vannivået. Når slusen er fylt, åpnes den øvre porten og båten kan seile ut på den andre siden. Tilsvarende for båter på vei ned, men da vil vannet i slusen tømmes ut på den siden som er lavest før den nedre porten åpnes. Slusekammeret fylles og tømmes gjennom i bunnen gjennom kulverter som er tilkoblet begge nivå i elven eller kanalen. Dette forhindrer at fartøyet settes i drift mot portene på grunn av strøm under fylling og tømming. Enkelte steder der stigningen er stor, bygges flere sluser sammen etter hverandre slik at de danner en trapp.
Et problem med sluser i kanaler er at de drenerer den øvre delen av kanalen når vann slippes ut i den nedre. Man må sørge for at kanalen etterfylles i samme rate som den tømmes. Ofte gjøres dette ved hjelp av elver, men andre steder pumpes vann fra den nedre delen av en sluse opp i den øvre. Enkelte sluser opererer ved at den sparer vannet som tømmes ut ved senking og pumper det inn igjen ved heving. Slike sluser forbruker knapt noe vann fra den øvre delen av kanalen.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Dagens slusesystem antas å ha blitt oppfunnet i Europa i middelalderen. De tidligste slusene oppstod dog som et resultat av at man hadde demmet opp elver for at de skulle bli dype nok til båtfart. Elvene ville da bestå av nivåer av dypt vann. Ved demningene måtte båtene heves eller senkes. Primitive slusesystem, brukt blant annet i Kina, bestod ganske enkelt av en port i demningen som ble åpnet en kort stund mens båten ble dratt motstrøms etter tau. Metoden var imidlertid farlig og mange båter gikk tapt i operasjonen på grunn av den sterke strømmen som oppstod når man åpnet portene.
Kjente sluser[rediger | rediger kilde]
Det er sluser en mengde steder i verden, blant annet i den eldgamle Keiserkanalen i Kina, i Panamakanalen, Volga, Göta kanal og kanalene i Storbritannia. Verdens største sluse er Berendrecht-slusen i Antwerpen i Belgia. Den er 500 meter lang, 68 meter bred og har fire porter slik at man kan spare vann ved å benytte bare deler av slusens lengde når det er tilstrekkelig.
Norske sluseanlegg[rediger | rediger kilde]
Det er også sluser flere steder i Norge:
- Sootkanalen i Eidskog ble bygd som Norges første slusekanal i 1849 for frakt av tømmer motstrøms slik at tømmeret kunne komme over i Haldenvassdraget. Også flere andre sluser og kanaler ble bygd for å lette transporten i dette vassdraget.
- Haldenkanalen: I Stenselva mellom Aspern og Femsjøen ligger Brekke sluser, Nord-Europas høyeste, og de nå neddemte slusene ved Krappeto. Lenger nord ligger slusene ved Strømsfoss og Ørje. Den delen av Haldenvassdraget som var farbart med båt, og hvor man kunne slepe tømmer mot Halden, er kjent under navnet Haldenkanalen, og ble konstruert av Engebret Soot.
- Svanfoss sluse ligger ved Svanfossen i elva Vorma i Nes i Akershus. Slusen gir adkomst mellom Mjøsa og Vormas nedre deler samt Glomma mellom Rånåsfoss og Funnefoss. Slusen var stengt fra 1973 til 1993, da en restaurert sluse ble åpnet igjen etter et samarbeid mellom NVE, Eidsvoll kommune, Nes kommune og Glommens og Laagens Brukseierforening.
- I 1914 ble det anlagt to sluser i Straumen fra innsjøen Vråvatn i Kviteseid i Telemark. Dette gjorde det mulig å reise hele den 50 km lange strekningen fra Tveitsund sør i Nisser til Vråliosen nord i Vråvatn med båt. Veteranbåten «Fram» trafikkerer fortsatt denne strekningen med turister om sommeren.
- Norsjø–Skienkanalen, som forbinder Norsjø med Skienselva og havet, har en løftehøyde på 15 meter fordelt på to sluseanlegg (Løveid sluser ved Skotfoss og Skien sluse). Den sto ferdig i 1861, og utgjør den nedre delen av Telemarkskanalen.
- Bandak–Norsjøkanalen, går mellom Flåvatn og Norsjø ved Ulefoss, gjennom Straumen/Eidselva i Nome. Elva tilhører Skiensvassdraget og er den lengste del av Telemarkskanalen. På strekningen fra Ulefoss opp til Flåvatn er det anlagt fem sluseanlegg (14 slusekammer), med total løftehøyde på ca. 57 meter. De var ferdig bygget i 1892.
- I Storstraumen i Otra-vassdraget i Bygland i Aust-Agder er det anlagt sluse for å sikre båttrafikken mellom Byglandsfjorden og Åraksfjorden, som lå mye høyere. Etter at det ble bygget en kraftstasjon og demning nord for Evje, steg vannstanden i Byglandsfjorden med ca. 5 meter, og etter dette var det ikke nødvendig med sluser. De er idag likevel i bruk når dampbåten DS «Bjoren» går sin sommerrute. Slusene ble fornyet i juli 2006.
- Det er også et gammelt sluseanlegg ved Killingstrømmen i sørenden av Sperillen ved Ringmoen, der utløpet av fjorden danner Ådalselva (som Begnaelva kalles mellom Sperillen og Hønefoss) og ned Ådalselva til Hen.
- Skjoldastraumen sluser i Tysvær i Rogaland er en av to saltvannssluser i Norge, anlagt for å kunne passere et smalt sund der strømmen er sterk ved flo og fjære.
- Lindås sluser i Lindås kommune i Hordaland er en av to saltvannssluser i Norge, den ligger i Spjotøystraumen mellom Lurefjorden og Lindåspollene i Lindås kommune i Hordaland. Den ble bygget i 1908, gikk ut av drift i 1965, og ble etter mange års restaureringsarbeid nyåpnet 13. august 2013.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Locks (water transport) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|