FS «Marjata» (2016)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
FS «Marjata»
Marjata4.jpg
Karriere
LandFlag of Norway, state.svg Norge
TypeEtterretningskip
IMO9648659
MMSI257088200
VerftVard Langsten
Bestilt2010
Overtatt2014
Operativ2017
HjemmehavnHarstad (fra 2021)
Tekniske data
Lengde126 meter
Bredde23,5 meter
BestykningIngen
Mannskap14+31 forskere
FlyIngen
«Marjata» i november 2015

FS «Marjata» er et norsk etterretningsskip for Forsvaret som ble vedtatt bygget av Stortinget i 2010. Det ble døpt 6. desember 2014 av statsminister Erna Solberg.[1] Skipet bemannes av mannskaper fra Etterretningstjenesten.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Skipet er det fjerde i rekken som bærer navnet «Marjata». Navnet er gitt etter forbokstavene til Alf Martens Meyers familie: M’en er han selv – «Mamen» – A er hans kone Annie Signe, og deretter følger sønnene Roy, Jan og Alf og svigerdøtrene Turid og Anne Lise. [3]Det første var operativt i perioden 1966–1975, det andre i perioden 1976–1995 og det tredje 1995–2017, da det ble omdøpt til FS «Eger».

Stortinget bevilget i 2009 penger til å investere i et nytt etterretningsfartøy.[4] Forsvarets logistikkorganisasjon lyste ut prosjektet i 2011, og selskapet Vard Langsten (nå del av Fincantieri) ble tildelt kontrakten etter å ha konkurrert med flere andre norske verft om oppdraget.[5] Skroget er bygget ved Vard Tulcea i Romania, mens Vard Langsten i Tomrefjorden i Romsdal skal ferdigstille skipet.

Den tekniske utrustningen skjedde fra april til november 2015 ved en amerikansk orlogsstasjon i Virginia.[6]


Skipet har en kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner. Enkelte kilder sier 1,2 milliarder kroner,[7] men kostnadsrammen er senere økt fra 1,246 milliarder til 1,379 milliarder kroner.[8] Det nye skipet vil bli 126 meter langt og 23,5 meter bredt.[9] Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1,473 milliarder kroner.[10] Det nye skipet kommer i operativ drift i 2016.[11] Det forventes å seile med kurs for nordområdene i løpet av våren 2016.[12]

Tidligere er disse skipene kalt forskningsskip, men FS «Marjata IV» er det første som også offisielt driver etterretning,[13] vesentlig for å holde øye med den russiske Nordflåten.

Skipet har verken våpen eller helikopter om bord.[14]

Konflikter[rediger | rediger kilde]

Noen av konfliktene om bord kommer til syne i media fordi de havner i rettsvesenet. De ansatte på «Marjata» har fått sivile arbeidskontrakter etter Skipsarbeiderloven siden spionbåtene i førstningen ble kalt forskningsskip og holdt skjult fra allmennheten. Skipsarbeiderloven er ganske klar på at 70 års aldergrense er ufravikelig, men noen ansatte fikk beskjed i starten av 2019 om at aldersgrensen for pensjon var endret fra 70 til 63 år. [15]

Hjemmehavn[rediger | rediger kilde]

I 2016 bekreftet Etterretningstjenesten at Marjatas hjemmehavn var Kirkenes, men i 2019 vil ikke Etterretningstjenesten lenger bekrefte dette.

Nettavisen Aldrimer.no hevdet at dette skyldes økt oppmerksomhet fra utenlandske etterretningstjenester, spesielt den Russiske.[16] I juli 2020 bekreftet Forsvarsdepartementet at Harstad blir ny hjemmehavn fra 2021.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]