Skjold-klassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
P965 KNM Gnist.jpg
KNM «Gnist» (P965)
Karriere
LandFlag of Norway, state.svg Norge
TypeMissiltorpedobåt
Nummer
VerftUmoe Mandal
Skip planlagt6
Tekniske data
Deplasement273 tonn
Lengde47,5 m
Bredde13,5 m
Dypgang2,5 m (uten løftevifter
0,8 m (med løftevifter)
Framdrift2 × 2000 kW P&W gassturbin og 2 × 4000 kW P&W gassturbin som driver to vannjeter.
Løfteviftemaskineri: 2 × 735 kW MTU
Hjelpemaskineri: 2 × 275 kW MTU diesel for elektronikk/hydraulikk
Hastighet60 knop
Rekkevidde800 NM ved 42 knop
Bestykning8 × NSM
1 × OTO Melara 76mm Super Rapid kanon
Mistral luftvern missiler
12,7mm mitraljøser
SensorerThales MRR-3D NG (luft/overflate)
KommandokontrollLink 11 og Link 16
MottiltakMASS decoy launcher
Mannskap20+

Skjold-klassen er Sjøforsvarets korvetter. [1]

De seks fartøyene i Skjold-klassen er bygget av Umoe Mandal. Fartøyene erstattet Hauk-klassen. Kontrakten for leveransen av fartøyene er inngått med Skjold Prime Consortium (SPC) som består foruten av Umoe Mandal av franske DCNS og Kongsberg Defence Systems. Fartøyene er konstruert som en slags hybrid mellom luftputebåt og katamaran, kalt "Surface Effect Ship". Skroget er formet som et katamaranskrog, men mellom skrogene er det montert fleksible skjørt. Mellom skjørtene blir det pumpet inn luft, som sørger for overtrykk, slik at skipene vil heve seg over sjøen mer enn oppdriften skulle tilsi. Dette fører til lav motstand fra sjøen, og dermed høyere hastighet. For å oppnå en så lav vekt som mulig, er skipene konstruert i fiberforsterket plast. MTBene vil være bevæpnet med Naval Strike Missile (NSM) og en OTO Melara 76 mm kanon, samt Mistral anti-luftmissiler til luftforsvar.

Fartøyene ble ikke ferdigstilt før i 2013, med levering av siste fartøy 26. april dette året,[2] hvilken var en forsinkelse på 3½ år i forhold til opprinnelig tidsplan.[3]

Skipene i Skjold-klassen er de raskeste marinefartøyene i verden, med en topphastighet på 60 knop.[4] Fartøyenes relevans for de oppgaver de skal løse er det imidlertid ulike syn på, da de også er overdimensjonert for de oppgaver de skal løse.[3]

Ytelse og konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Under utprøving av prototypen KNM «Skjold», som ble sjøsatt 22. september 1998, ble det høstet erfaringer som har ført til at klassen er modifisert. Blant annet er de to store gassturbinene, som først var hovedmaskineriet, erstattet av fire mindre for å få et bedre kjøremønster. Fartøyene har et deplasement på 273 tonn. Hvert fartøy har et mannskap på 21: 14 befal, 4 matroser og 3 vernepliktige.[5] KNM Skjold ble så ombygget og testet på nytt før det ble levert som første fartøy i 2008.[6]

Båttypen er kjent for svært høy hastigheter selv i røff sjø samt svært lav radarsignatur, infrarød signatur og akustisk signatur. Radarsignatur er redusert ved hjelp av stealthteknologi. Fartøyene har ingen utstikkende konstruksjoner, og ved å bygge f.eks. pullerter inn i selve skroget og å benytte radarabsorberende materialer i skrogkonstruksjonen, har en redusert radarsignaturen ytterligere. Alt dekksarbeid så som fortøying kan gjøres under le, og via luker i skrogkonstruksjonen. Bruken av radarabsorberende materialer har ført til at skroget er svært godt varmeisolert, som reduserer fartøyets IR-signatur. I tillegg føres alle varme avgasser ut bak fartøyet, og også under – det vil si mellom skjørtene, og avgasser fra fremdriftsmaskineriet blir blandet med vann før de slippes ut. Slik kjøles avgassene ned for å ikke bli oppdaget av varmesøkende instrumenter. Skjold-klassen er også svært vanskelig å oppdage visuelt, på grunn av kamuflasjemalingen som er benyttet.

Vekten er essensielt for et godt Surface Effect Ship (SES)-fartøy. Skjold-klassens fartøyer veier 20-30 prosent av hva et stålskrog av samme størrelse ville veid, og ved å legge på materialet fartøyene er konstruert i lagvis, og deretter «trekke» lim gjennom ved hjelp av vakuum, oppnår en et skrog som er like sterkt som et tilsvarende stålskrog.

KNM «Skjold» seilte i september 2001 til USA fra Norge for egen maskin, og en regner dette for et bevis på at fartøyet er sjødyktig og har evne til å operere selvstendig over lange havstrekninger. Besetningen kan fremdeles gjennomføre sine oppgaver selv i høy sjø, men som besetningen skrev på sin egen hjemmeside:

«Som forventet var det ganske rufsete sjø ut fra Island, men det roet seg gradvis vestover. Det er ganske slitsomt å forsere disse store havstrekkene i 50 knop og kan være vrient å få i seg både vått og tørt. Kokken baker derfor grovbrød og lager smørbrød som han plasserer rundt i båten. Kaffen får vi inn ved hjelp av sugerør.»[7]

Tidligere har den norske marinen kjøpt mineryddere konstruert som SES-fartøyer, men disse er ikke like lette som Skjold-fartøyene (deplasement oppgitt til 367 tonn), og oppnår dermed ikke samme hastighet. Fremdriftsmaskineriet er i tillegg svakere.

Det er antatt at klassen har en levetid på 30–40 år.[2]

Bevæpning[rediger | rediger kilde]

Skjold-klassen er bevæpnet med Naval Strike Missile (NSM) som sitt hovedvåpen.[8] Det er dermed ikke noe igjen av den gamle betydningen av motortorpedobåt, senere missiltorpedobåt; Skjold-klassen fører ikke torpedoer, og mange mente fartøyklassen dermed ikke aspirerte til torpedobåtbenevnelsen. «Missilpatruljebåt» (MPB) ble foreslått, men det ble i desember besluttet at Skjold-klassen skal omtales som «kystkorvetter».[9]

NSM vil bli plassert i åtte brønner bak overbygningen. Under avfyring vil missilene bli heist opp fra brønnen, sammen med en egen utskytningsrampe. Etter avfyring senkes utskytningsrampen igjen, for å holde fartøyets radarsignatur så lav som mulig. Missilene er fremdeles under utvikling, og det er store forventninger til våpensystemet.

Til luftvern har Skjold-klassen 76 mm kanon og Mistral luftvernmissiler. Mistral missilene er om bord i Manpad-konfigurasjon slik at de også kan stasjoneres på land når fartøyet er fortøyd. Kanonen ombord er en multi-rollekanon, som kan brukes både mot overflate- og luftmål. I tillegg vil det bli plassert mitraljøser på hver side av toppbro. Våpenkapasiteten i overflaterolle er tilsvarende som for en moderne fregatt.

Fartøyene vil også få en hevbar chafflauncher. Chaff er et anti-våpensystem, som er designet for å narre innkommende missiler – det være seg IR-missiler eller radarstyrte missiler.

Skjold-klassen vil innen 2017 bli utstyrt med Sea Protector fjernstyrt våpenstasjon.[10]

Sensorer[rediger | rediger kilde]

Aktive:

  • Varslingsradar
  • Ildledningsradar
  • Navigasjonsradar

Passive:

  • Elektrooptisk Multi Sensor (EOMS) (inneholder IR kamera, S/H kamera, fargekamera og laseravstandsmåler)
  • Radar søkemottaker (Passiv radar/radarvarsler)
  • Optisk sikte

Treningsplattform[rediger | rediger kilde]

Grunnet blant annet det høye operasjonelle fartsområdet, operasjonskostnadene og bemanningen på bro, besluttet Sjøforsvaret å anskaffe en 1:1 brosimulator for Skjold-klassen for navigering- og manøvreringstrening. Simulatoren er en av verdens mest avanserte,[trenger referanse] og ble levert av Kongsberg Maritime i 2010.

Fartøyer[rediger | rediger kilde]

KNM «Skjold» (P 960) ved verftet i Mandal. Bildet illustrerer godt hvor dypt fartøyene egentlig stikker uten løftevifter.
KNM Skjold i fart, under demonstrasjonsturen til USA

De seks båtene i Skjold-klassen vil få følgende betegnelser/navn:

P960 – KNM «Skjold»
Denne båten er etter en lang testperiode ombygget og sjøsatt på nytt sommeren 2006. Båten skal igjen testes, og endringer som blir gjort for denne vil også bli overført til de andre endelige båtene. KNM Skjold har deretter blitt ombygget og ble levert som første serieproduserte båt i august 2008.
P 961 – KNM «Storm»
Sjøsatt 30. oktober 2006
P 962 – KNM «Skudd»
Sjøsatt 3. mai 2007
P 963 – KNM «Steil»
Sjøsatt 14. januar 2008
P 964 – KNM «Glimt»
Sjøsatt 29. mars 2012
P 965 – KNM «Gnist»
Sjøsatt 23. oktober 2012

Fartøyer[rediger | rediger kilde]

Regnr. Navn Sjøsatt
P 960 KNM «Skjold» 22. september 1998
P 961 KNM «Storm» 30. oktober 2006
P 962 KNM «Skudd» 3. mai 2007
P 963 KNM «Steil» 14. januar 2008[11]
P 964 KNM «Glimt» 29. mars 2012
P 965 KNM «Gnist» 23. oktober 2012

Mulig kansellering og kontrovers[rediger | rediger kilde]

I Forsvarsstudie 07 foreslo forsvarssjef general Sverre Diesen å legge ned «Skjold»-prosjektet.

Over fem milliarder kroner er hittil brukt på Skjold-klassen, i utvikling og produksjon. I tillegg kommer kostnadene knyttet til utviklingen av NSM. Eieren av Umoe Mandal, Jens Ulltveit-Moe, opplyste at verftet vil ferdigstille seks båter i Skjold-klassen, selv om Forsvaret eventuelt avslutter prosjektet før kontrakten er fullført.

Det ble derimot den 14. mars 2008 slått fast av Arbeiderpartiets stortingskomite at det skal bevilges penger til gjennomføring og drifting av prosjektet, forslaget blir støttet av FrP, Høyre og Senterpartiet. SV var det eneste partiet som viste misnøye med at prosjektet blir videreført. Det ville, uavhengig av støtte, uansett blitt vedtatt (eller forkastet) på grunn av regjeringens avgjørelse og flertall i Stortinget.

Utfasing[rediger | rediger kilde]

I november 2016 bestemte Norges regjering med Arbeiderpartiet at Skjold-klassen skal utfases rundt 2025.

Hovedgrunnene til dette er:

  • Regjeringen at mener at de nye F-35-flyene kan overta deler av rollen til korvettene.
  • Pengene trengs andre steder.
  • Korvettene fases ut like før det ville blitt aktuelt med en betydelig utgift i form av levetidsforlengelse (MLU).

Dette er en kontroversiell avgjørelse, da flere eksperter[hvilke?] mener utfasingen vil svekke Norges kystforsvar.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/Korvett-Skjold-klassen
  2. ^ a b Jan-Petter Helgesen (9. juni 2013). «Besetningen kan spise frokost i Bergen og middag i Tromsø». Teknisk Ukeblad. Besøkt 20. november 2015. 
  3. ^ a b Evaluering prosjekt 6300 Skjold-klassen MTBer, side 5, Scanteam, Oslo-Trondheim august 2012
  4. ^ https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/Korvett-Skjold-klassen
  5. ^ Fakta MTB-våpenet Arkivert 30. september 2010 hos Wayback Machine. Forsvarsnett - 13.10 2010
  6. ^ KNM Skjold overlevert Arkivert 4. juli 2010 hos Wayback Machine. Forsvarsnett - 13.10 2010
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2007-09-27. Besøkt 1. desember 2006. 
  8. ^ Yngve Jarslett (23. oktober 2015). «NSM – Naval Strike Missile». Store norske leksikon. Besøkt 20. november 2015. 
  9. ^ Liten, men god marine Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine. Forsvarsnett - 13.10 2010
  10. ^ http://www.tu.no/industri/2013/11/21/alle-norske-kampfartoy-far-fjernstyrte-vapenstasjoner
  11. ^ KNM Steil sjøsatt Arkivert 17. februar 2009 hos Wayback Machine. - 13.10 2010
  12. ^ https://www.aldrimer.no/korvettene-fjernes/

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]