Politimyndighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Begrenset politimyndighet)
Hopp til navigering Hopp til søk
Utøvelse av politimyndighet

Politimyndighet er et begrep som vanligvis benyttes om den myndighet den enkelte polititjenesteperson har til å gjennomføre myndighetsbeslutninger ved bruk av makt[1]. I en rettsstat er utgangspunktet at staten har enerett til å utøve politimyndighet, gjerne omtalt som statens politimonopol eller maktmonopol.

Begrenset politimyndighet[rediger | rediger kilde]

Politimyndighet utøves i enkelte tilfeller av personell med tildelt begrenset politimyndighet. Personene er enten ansatt i politiet og utfører oppgaver innenfor det som omtales som den direkte polititjeneste, eller har en stilling eller oppdrag utenfor politiet som omfatter arbeidsoppgaver som verner offentlige interesser.

De største gruppene med begrenset politimyndighet i politiet er arrestforvarere, grensekontrollører og transportledsagere. Videre omfatter gruppen ulike spesialister som arbeider med kriminalitetsbekjempelse (etterforskning og etterretning) eller utfører ulike støttefunksjoner til spesialavdelinger i politiet.

Et betydelig antall personer med ansettelse eller oppdrag utenfor politiet tildeles også begrenset politimyndighet. Eksempler på dette er naturoppsynspersonell[2], transportører i Kriminalomsorgen, grenseoppsynspersonell ved den den norsk-russiske grensen (Garnisonen i Sør-Varanger), personell i Kystvakten, personell i Politireserven og personell i Forsvaret som benyttes i konkrete bistandsoppdrag for politiet.

Felles for personellet med tildelt begrenset politimyndighet er at de ved utøvelse av politimyndighet underlegges politiets kommandomyndighet og regelverk. De blir en del av statens maktapparat og får fullmakter til gjennomføre inngripende beføyelser og i visse tilfeller også anvende fysisk makt mot befolkningen.

Utøvelse av begrenset politimyndighet er strengt regulert i lov- og instruksverk og berører mennesker i sårbare situasjoner. God kompetanse er derfor en forutsetning for å inneha og utøve begrenset politimyndighet.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]